Ordliste

nn In the city   »   am ከተማ ውስጥ

25 [tjuefem]

In the city

In the city

25 [ሃያ አምስት]

25 [haya āmisiti]

ከተማ ውስጥ

[beketema wisit’i]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. ወደ ባ-ር--ቢያ-መሄድ---ል-ለው። ወደ ባቡር ጣቢያ መሄድ እፈልጋለው። ወ- ባ-ር ጣ-ያ መ-ድ እ-ል-ለ-። ---------------------- ወደ ባቡር ጣቢያ መሄድ እፈልጋለው። 0
w-d---a-ur---’-b----m-hēdi---eli--le--. wede baburi t’abīya mehēdi ifeligalewi. w-d- b-b-r- t-a-ī-a m-h-d- i-e-i-a-e-i- --------------------------------------- wede baburi t’abīya mehēdi ifeligalewi.
Eg vil til flyplassen. ወ---የ--ማ--- -ሄ- ----ለው። ወደ አየር ማረፊያ መሄድ እፈልጋለው። ወ- አ-ር ማ-ፊ- መ-ድ እ-ል-ለ-። ----------------------- ወደ አየር ማረፊያ መሄድ እፈልጋለው። 0
wed----e-i m---fī-a--ehē-- i----g---wi. wede āyeri marefīya mehēdi ifeligalewi. w-d- ā-e-i m-r-f-y- m-h-d- i-e-i-a-e-i- --------------------------------------- wede āyeri marefīya mehēdi ifeligalewi.
Eg vil til sentrum. ወ- -ሃል ከተማ-መ---እፈል-ለ-። ወደ መሃል ከተማ መሄድ እፈልጋለው። ወ- መ-ል ከ-ማ መ-ድ እ-ል-ለ-። ---------------------- ወደ መሃል ከተማ መሄድ እፈልጋለው። 0
we---me---i k-t--a -----i-ife-ig-lew-. wede mehali ketema mehēdi ifeligalewi. w-d- m-h-l- k-t-m- m-h-d- i-e-i-a-e-i- -------------------------------------- wede mehali ketema mehēdi ifeligalewi.
Korleis kjem eg til togstasjonen? ወ---ቡ- ጣ-- እ-ዴት -ደ-ሳለው? ወደ ባቡር ጣቢያ እንዴት እደርሳለው? ወ- ባ-ር ጣ-ያ እ-ዴ- እ-ር-ለ-? ----------------------- ወደ ባቡር ጣቢያ እንዴት እደርሳለው? 0
w-de-ba-ur- --ab-y- i-idē-- --er--a--wi? wede baburi t’abīya inidēti iderisalewi? w-d- b-b-r- t-a-ī-a i-i-ē-i i-e-i-a-e-i- ---------------------------------------- wede baburi t’abīya inidēti iderisalewi?
Korleis kjem eg til flyplassen? ወደ ባአ-- ---ያ--ንዴት እ-ር---? ወደ ባአየር ማረፊያ እንዴት እደርሳለው? ወ- ባ-የ- ማ-ፊ- እ-ዴ- እ-ር-ለ-? ------------------------- ወደ ባአየር ማረፊያ እንዴት እደርሳለው? 0
we-e---’---ri-mar-fī-a i--d--i --er-s-l---? wede ba’āyeri marefīya inidēti iderisalewi? w-d- b-’-y-r- m-r-f-y- i-i-ē-i i-e-i-a-e-i- ------------------------------------------- wede ba’āyeri marefīya inidēti iderisalewi?
Korleis kjem eg til sentrum? ወደ-መሃል ከተማ-እን-ት እደ---ው? ወደ መሃል ከተማ እንዴት እደርሳለው? ወ- መ-ል ከ-ማ እ-ዴ- እ-ር-ለ-? ----------------------- ወደ መሃል ከተማ እንዴት እደርሳለው? 0
we-e ----li---t-m- -nid-ti-id-r--al-wi? wede mehali ketema inidēti iderisalewi? w-d- m-h-l- k-t-m- i-i-ē-i i-e-i-a-e-i- --------------------------------------- wede mehali ketema inidēti iderisalewi?
Eg treng ei drosje. ታ---እፈል--ው። ታክሲ እፈልጋለው። ታ-ሲ እ-ል-ለ-። ----------- ታክሲ እፈልጋለው። 0
ta-is- i-------e--. takisī ifeligalewi. t-k-s- i-e-i-a-e-i- ------------------- takisī ifeligalewi.
Eg treng eit kart over byen. የከ-ማ --ታ እ----ው። የከተማ ካርታ እፈልጋለው። የ-ተ- ካ-ታ እ-ል-ለ-። ---------------- የከተማ ካርታ እፈልጋለው። 0
y---t-m----r--a if-li---ewi. yeketema karita ifeligalewi. y-k-t-m- k-r-t- i-e-i-a-e-i- ---------------------------- yeketema karita ifeligalewi.
Eg treng eit hotell. ሆ-ል-እ----ው። ሆቴል እፈልጋለው። ሆ-ል እ-ል-ለ-። ----------- ሆቴል እፈልጋለው። 0
h----i i-el--a--w-. hotēli ifeligalewi. h-t-l- i-e-i-a-e-i- ------------------- hotēli ifeligalewi.
Eg vil gjerne leige ein bil. መኪ----ራ---እፈል--ው። መኪና መከራየት እፈልጋለው። መ-ና መ-ራ-ት እ-ል-ለ-። ----------------- መኪና መከራየት እፈልጋለው። 0
mek-na--ekera---i-------ale--. mekīna mekerayeti ifeligalewi. m-k-n- m-k-r-y-t- i-e-i-a-e-i- ------------------------------ mekīna mekerayeti ifeligalewi.
Her er kredittkortet mitt. ይሄ --ኔ-ክረዲ- ካ-- --። ይሄ የእኔ ክረዲት ካርድ ነው። ይ- የ-ኔ ክ-ዲ- ካ-ድ ነ-። ------------------- ይሄ የእኔ ክረዲት ካርድ ነው። 0
y--- y--i-ē-ki----t- k--id- --w-. yihē ye’inē kiredīti karidi newi. y-h- y-’-n- k-r-d-t- k-r-d- n-w-. --------------------------------- yihē ye’inē kiredīti karidi newi.
Her er førarkortet mitt. ይ- ----መንጃ ፈቃ- -ው። ይሄ የእኔ መንጃ ፈቃድ ነው። ይ- የ-ኔ መ-ጃ ፈ-ድ ነ-። ------------------ ይሄ የእኔ መንጃ ፈቃድ ነው። 0
y--ē --’i-ē-m-nij- f-k’--i-new-. yihē ye’inē menija fek’adi newi. y-h- y-’-n- m-n-j- f-k-a-i n-w-. -------------------------------- yihē ye’inē menija fek’adi newi.
Kva er det å sjå i byen? ከተማው -ስጥ -- ---ይ-አለ? ከተማው ውስጥ ምን የሚታይ አለ? ከ-ማ- ው-ጥ ም- የ-ታ- አ-? -------------------- ከተማው ውስጥ ምን የሚታይ አለ? 0
ke---a-i--i--t-- -ini -em----i--le? ketemawi wisit’i mini yemītayi āle? k-t-m-w- w-s-t-i m-n- y-m-t-y- ā-e- ----------------------------------- ketemawi wisit’i mini yemītayi āle?
Gå i gamlebyen. ወደ-ጥ-ታዊ--ተ-----። ወደ ጥንታዊ ከተማ ይሂዱ። ወ- ጥ-ታ- ከ-ማ ይ-ዱ- ---------------- ወደ ጥንታዊ ከተማ ይሂዱ። 0
w-de -’ini---ī-----ma yihī-u. wede t’initawī ketema yihīdu. w-d- t-i-i-a-ī k-t-m- y-h-d-. ----------------------------- wede t’initawī ketema yihīdu.
Dra på omvising i byen. የ-ተማ---ያ----ት-ያ-ር-። የከተማ ዙሪያ ጉብኝት ያድርጉ። የ-ተ- ዙ-ያ ጉ-ኝ- ያ-ር-። ------------------- የከተማ ዙሪያ ጉብኝት ያድርጉ። 0
ye----ma -urīy- gub--yit---a-i----. yeketema zurīya gubinyiti yadirigu. y-k-t-m- z-r-y- g-b-n-i-i y-d-r-g-. ----------------------------------- yeketema zurīya gubinyiti yadirigu.
Gå til hamna. ወደ-ባህ---ደብ--ሂዱ። ወደ ባህር ወደብ ይሂዱ። ወ- ባ-ር ወ-ብ ይ-ዱ- --------------- ወደ ባህር ወደብ ይሂዱ። 0
w-d----h-ri ----bi-y-hīd-. wede bahiri wedebi yihīdu. w-d- b-h-r- w-d-b- y-h-d-. -------------------------- wede bahiri wedebi yihīdu.
Dra på båtomvising. የባ-- ላይ -ብኝ- ያ---። የባህር ላይ ጉብኝት ያድርጉ። የ-ህ- ላ- ጉ-ኝ- ያ-ር-። ------------------ የባህር ላይ ጉብኝት ያድርጉ። 0
ye-a--r--l-y---ub-ny-----a--rigu. yebahiri layi gubinyiti yadirigu. y-b-h-r- l-y- g-b-n-i-i y-d-r-g-. --------------------------------- yebahiri layi gubinyiti yadirigu.
Kva anna er verdt å sjå? ሌ----ቱ-ስት --ዕብ --- ቦ-ዎች-አ-? ሌሎች የቱሪስት መስዕብ የሆኑ ቦታዎች አሉ? ሌ-ች የ-ሪ-ት መ-ዕ- የ-ኑ ቦ-ዎ- አ-? --------------------------- ሌሎች የቱሪስት መስዕብ የሆኑ ቦታዎች አሉ? 0
l--oc-i -e--rīsi-- -es--i------o-u--o-aw-chi -l-? lēlochi yeturīsiti mesi‘ibi yehonu botawochi ālu? l-l-c-i y-t-r-s-t- m-s-‘-b- y-h-n- b-t-w-c-i ā-u- ------------------------------------------------- lēlochi yeturīsiti mesi‘ibi yehonu botawochi ālu?

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!