Ordliste

nn Bli kjent   »   gu જાણવા મળી

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [ત્રણ]

3 [Traṇa]

જાણવા મળી

[jāṇavā maḷī]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
Hei! હ--! હા__ હ-ય- ---- હાય! 0
h-ya! h____ h-y-! ----- hāya!
God dag! શુભ--િ--! શુ_ દિ___ શ-ભ દ-વ-! --------- શુભ દિવસ! 0
Śub-a -iv-sa! Ś____ d______ Ś-b-a d-v-s-! ------------- Śubha divasa!
Korleis går det? તમ--કે--છો? ત_ કે_ છો_ ત-ે ક-મ છ-? ----------- તમે કેમ છો? 0
Tam- --ma--h-? T___ k___ c___ T-m- k-m- c-ō- -------------- Tamē kēma chō?
Kjem du frå Europa? શુ- -મ--ય---પ-ા--ો? શું ત_ યુ___ છો_ શ-ં ત-ે ય-ર-પ-ા છ-? ------------------- શું તમે યુરોપના છો? 0
Śuṁ --mē--u--pa-ā-ch-? Ś__ t___ y_______ c___ Ś-ṁ t-m- y-r-p-n- c-ō- ---------------------- Śuṁ tamē yurōpanā chō?
Kjem du frå Amerika? શું---ે-અ-ેર-કાથ- છો? શું ત_ અ____ છો_ શ-ં ત-ે અ-ે-િ-ા-ી છ-? --------------------- શું તમે અમેરિકાથી છો? 0
Śu-----ē amērikāthī ---? Ś__ t___ a_________ c___ Ś-ṁ t-m- a-ē-i-ā-h- c-ō- ------------------------ Śuṁ tamē amērikāthī chō?
Kjem du frå Asia? શુ---મ- -શિય----છ-? શું ત_ એ___ છો_ શ-ં ત-ે એ-િ-ા-ા છ-? ------------------- શું તમે એશિયાના છો? 0
Śuṁ t-m--ē-i--nā--hō? Ś__ t___ ē______ c___ Ś-ṁ t-m- ē-i-ā-ā c-ō- --------------------- Śuṁ tamē ēśiyānā chō?
Kva hotell bur du på? ત-ે--ઈ --ટે-----ર-ો--ો? ત_ ક_ હો___ ર_ છો_ ત-ે ક- હ-ટ-લ-ા- ર-ો છ-? ----------------------- તમે કઈ હોટેલમાં રહો છો? 0
Ta-- ----p---ī-hō-ēl--ā----h- ch-? T___ k________ h________ r___ c___ T-m- k-&-p-s-ī h-ṭ-l-m-ṁ r-h- c-ō- ---------------------------------- Tamē ka'ī hōṭēlamāṁ rahō chō?
Kor lenge har du vore her? ત-ે ક-ટલા-સ-ય-- અ--ં -ો? ત_ કે__ સ___ અ_ છો_ ત-ે ક-ટ-ા સ-ય-ી અ-ી- છ-? ------------------------ તમે કેટલા સમયથી અહીં છો? 0
T--ē-----l- sa--yat-ī ahī--c--? T___ k_____ s________ a___ c___ T-m- k-ṭ-l- s-m-y-t-ī a-ī- c-ō- ------------------------------- Tamē kēṭalā samayathī ahīṁ chō?
Kor lenge skal du vere her? ત-- ક્--ં સ--ી --ો -ો? ત_ ક્_ સુ_ ર_ છો_ ત-ે ક-ય-ં સ-ધ- ર-ો છ-? ---------------------- તમે ક્યાં સુધી રહો છો? 0
T--ē-k-āṁ--u-h----h---h-? T___ k___ s____ r___ c___ T-m- k-ā- s-d-ī r-h- c-ō- ------------------------- Tamē kyāṁ sudhī rahō chō?
Likar du deg her? ત-ે------અહ--પસ----ર- છ-? ત_ તે_ અ_ પ__ ક_ છો_ ત-ે ત-ન- અ-ી પ-ં- ક-ો છ-? ------------------------- તમે તેને અહી પસંદ કરો છો? 0
Tamē-t-nē-a-ī --sa--a k-rō c--? T___ t___ a__ p______ k___ c___ T-m- t-n- a-ī p-s-n-a k-r- c-ō- ------------------------------- Tamē tēnē ahī pasanda karō chō?
Er du på ferie her? શું-----વ------પર --? શું ત_ વે___ પ_ છો_ શ-ં ત-ે વ-ક-શ- પ- છ-? --------------------- શું તમે વેકેશન પર છો? 0
Śu---am- --k---na-p--- chō? Ś__ t___ v_______ p___ c___ Ś-ṁ t-m- v-k-ś-n- p-r- c-ō- --------------------------- Śuṁ tamē vēkēśana para chō?
Du må besøkje meg ein gong! મન- ક--ા------લ-ક-ત લ-! મ_ ક્___ મુ___ લો_ મ-ે ક-ય-ર-ક મ-લ-ક-ત લ-! ----------------------- મને ક્યારેક મુલાકાત લો! 0
Man- -y-rē-- --lā-āta-l-! M___ k______ m_______ l__ M-n- k-ā-ē-a m-l-k-t- l-! ------------------------- Manē kyārēka mulākāta lō!
Her er adressa mi. અ-ી--મા--ં -ર-ામ-ં-છ-. અ_ મા_ સ___ છે_ અ-ી- મ-ર-ં સ-ન-મ-ં છ-. ---------------------- અહીં મારું સરનામું છે. 0
Ahī------ṁ saran--u- ch-. A___ m____ s________ c___ A-ī- m-r-ṁ s-r-n-m-ṁ c-ē- ------------------------- Ahīṁ māruṁ saranāmuṁ chē.
Sjåast vi i morgon? કાલે-મ-ીએ? કા_ મ___ ક-લ- મ-ી-? ---------- કાલે મળીએ? 0
Kālē --ḷ--a-os--? K___ m___________ K-l- m-ḷ-&-p-s-ē- ----------------- Kālē maḷī'ē?
Orsak, eg har noko anna å gjere. માફ-કર-----ાર- -ા------ના- છે. મા_ ક___ મા_ પા_ યો___ છે_ મ-ફ ક-શ-, મ-ર- પ-સ- ય-જ-ા- છ-. ------------------------------ માફ કરશો, મારી પાસે યોજનાઓ છે. 0
M-ph--k-r-ś----ārī ---ē yō-----a----ō c-ē. M____ k______ m___ p___ y____________ c___ M-p-a k-r-ś-, m-r- p-s- y-j-n-&-p-s-ō c-ē- ------------------------------------------ Māpha karaśō, mārī pāsē yōjanā'ō chē.
Ha det! બા-! બા__ બ-ય- ---- બાય! 0
Bāya! B____ B-y-! ----- Bāya!
Vi sjåast! આવ--! આ___ આ-જ-! ----- આવજો! 0
Āvaj-! Ā_____ Ā-a-ō- ------ Āvajō!
Ha det så lenge! ફર- મ-્યા! ફ_ મ___ ફ-ી મ-્-ા- ---------- ફરી મળ્યા! 0
Ph-r- -----! P____ m_____ P-a-ī m-ḷ-ā- ------------ Pharī maḷyā!

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Gujarati (1-100)
Ingen video funne!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!