Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   gu સ્થાનિક જાહેર પરિવહન

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [છત્રીસ]

36 [Chatrīsa]

સ્થાનિક જાહેર પરિવહન

sthānika jāhēra parivahana

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? બ---્----ક---ં--ે? બ_ સ્__ ક્_ છે_ બ- સ-ટ-પ ક-ય-ં છ-? ------------------ બસ સ્ટોપ ક્યાં છે? 0
b-sa-s-ō---k--ṁ ch-? b___ s____ k___ c___ b-s- s-ō-a k-ā- c-ē- -------------------- basa sṭōpa kyāṁ chē?
Kva buss går til sentrum? કે---્-માં--ઈ બ--જા- છ-? કે____ ક_ બ_ જા_ છે_ ક-ન-દ-ર-ા- ક- બ- જ-ય છ-? ------------------------ કેન્દ્રમાં કઈ બસ જાય છે? 0
K----a--ṁ---ī -asa jā---ch-? K________ k__ b___ j___ c___ K-n-r-m-ṁ k-ī b-s- j-y- c-ē- ---------------------------- Kēndramāṁ kaī basa jāya chē?
Kva linje må eg ta? મ-રે ક--લ-ઇ- -ે--ની છ-? મા_ ક_ લા__ લે__ છે_ મ-ર- ક- લ-ઇ- લ-વ-ન- છ-? ----------------------- મારે કઈ લાઇન લેવાની છે? 0
Mārē -a--lā----l---nī----? M___ k__ l____ l_____ c___ M-r- k-ī l-i-a l-v-n- c-ē- -------------------------- Mārē kaī lāina lēvānī chē?
Må eg byte buss? શ-ં -ા-ે બસો બદલવી--ડ-ે? શું મા_ બ_ બ___ પ___ શ-ં મ-ર- બ-ો બ-લ-ી પ-શ-? ------------------------ શું મારે બસો બદલવી પડશે? 0
Ś-ṁ-mār--b-----a--l--ī--a-aś-? Ś__ m___ b___ b_______ p______ Ś-ṁ m-r- b-s- b-d-l-v- p-ḍ-ś-? ------------------------------ Śuṁ mārē basō badalavī paḍaśē?
Kvar må eg byte? મ----ટ----ો ક-યા----લવ--જ--એ? મા_ ટ્__ ક્_ બ___ જો___ મ-ર- ટ-ર-ન- ક-ય-ં બ-લ-ી જ-ઈ-? ----------------------------- મારે ટ્રેનો ક્યાં બદલવી જોઈએ? 0
Mārē-----ō---ā---a---a-- -ō--? M___ ṭ____ k___ b_______ j____ M-r- ṭ-ē-ō k-ā- b-d-l-v- j-ī-? ------------------------------ Mārē ṭrēnō kyāṁ badalavī jōīē?
Kva kostar billetten? ટિકિટની કિંમત -ે-----ે? ટિ___ કિં__ કે__ છે_ ટ-ક-ટ-ી ક-ં-ત ક-ટ-ી છ-? ----------------------- ટિકિટની કિંમત કેટલી છે? 0
Ṭ-ki--n- k-----a--ēṭalī-c--? Ṭ_______ k______ k_____ c___ Ṭ-k-ṭ-n- k-m-a-a k-ṭ-l- c-ē- ---------------------------- Ṭikiṭanī kimmata kēṭalī chē?
Kor mange stopp er det til sentrum? ત- કે-્-્રમ---કેટલ--સ્ટ-પ-છે? તે કે____ કે__ સ્__ છે_ ત- ક-ન-દ-ર-ા- ક-ટ-ા સ-ટ-પ છ-? ----------------------------- તે કેન્દ્રમાં કેટલા સ્ટોપ છે? 0
T--kē-d----ṁ ---al--s--p--ch-? T_ k________ k_____ s____ c___ T- k-n-r-m-ṁ k-ṭ-l- s-ō-a c-ē- ------------------------------ Tē kēndramāṁ kēṭalā sṭōpa chē?
Du må gå av her. ત---ે----ં-- ઉ-રવું --શે. ત__ અ__ ઉ___ પ___ ત-ા-ે અ-ી-થ- ઉ-ર-ુ- પ-શ-. ------------------------- તમારે અહીંથી ઉતરવું પડશે. 0
Tamārē --īnt---ut-rav-- pa-a--. T_____ a______ u_______ p______ T-m-r- a-ī-t-ī u-a-a-u- p-ḍ-ś-. ------------------------------- Tamārē ahīnthī utaravuṁ paḍaśē.
Du må byte buss her. તમાર--પ--ળથી ---ર ----વુ- ----. ત__ પા___ બ__ ની___ પ___ ત-ા-ે પ-છ-થ- બ-ા- ન-ક-વ-ં પ-શ-. ------------------------------- તમારે પાછળથી બહાર નીકળવું પડશે. 0
Ta---ē pā-h--a-hī ba--r--nī--ḷa--ṁ paḍa-ē. T_____ p_________ b_____ n________ p______ T-m-r- p-c-a-a-h- b-h-r- n-k-ḷ-v-ṁ p-ḍ-ś-. ------------------------------------------ Tamārē pāchaḷathī bahāra nīkaḷavuṁ paḍaśē.
Neste T-bane kjem om fem minutt. આગ-મ- ---- --મિ-િટ-ા--આવ- --. આ__ સ__ 5 મિ___ આ_ છે_ આ-ા-ી સ-વ- 5 મ-ન-ટ-ા- આ-ે છ-. ----------------------------- આગામી સબવે 5 મિનિટમાં આવે છે. 0
Āgā-ī --ba-ē-- -i--ṭ------v---h-. Ā____ s_____ 5 m________ ā__ c___ Ā-ā-ī s-b-v- 5 m-n-ṭ-m-ṁ ā-ē c-ē- --------------------------------- Āgāmī sabavē 5 miniṭamāṁ āvē chē.
Neste trikk kjem om ti minutt. આગા-ી ટ્ર-મ -0-મ--િટમાં---ે--ે. આ__ ટ્__ 1_ મિ___ આ_ છે_ આ-ા-ી ટ-ર-મ 1- મ-ન-ટ-ા- આ-ે છ-. ------------------------------- આગામી ટ્રામ 10 મિનિટમાં આવે છે. 0
Ā-ām---rāma 10 m--i--mā- ā-----ē. Ā____ ṭ____ 1_ m________ ā__ c___ Ā-ā-ī ṭ-ā-a 1- m-n-ṭ-m-ṁ ā-ē c-ē- --------------------------------- Āgāmī ṭrāma 10 miniṭamāṁ āvē chē.
Neste buss kjem om eit kvarter. આગ-ી -સ-1- મ-નિટ--- આ-ે --. આ__ બ_ 1_ મિ___ આ_ છે_ આ-લ- બ- 1- મ-ન-ટ-ા- આ-ે છ-. --------------------------- આગલી બસ 15 મિનિટમાં આવે છે. 0
Ā-a-----sa-1- mi-i-a-āṁ---ē chē. Ā____ b___ 1_ m________ ā__ c___ Ā-a-ī b-s- 1- m-n-ṭ-m-ṁ ā-ē c-ē- -------------------------------- Āgalī basa 15 miniṭamāṁ āvē chē.
Når går den siste T-banen? છ-લ-લો--------ય--ે -ી--ે છે? છે__ સ__ ક્__ ની__ છે_ છ-લ-લ- સ-વ- ક-ય-ર- ન-ક-ે છ-? ---------------------------- છેલ્લો સબવે ક્યારે નીકળે છે? 0
C----- -a---ē--y--- nīkaḷē--hē? C_____ s_____ k____ n_____ c___ C-ē-l- s-b-v- k-ā-ē n-k-ḷ- c-ē- ------------------------------- Chēllō sabavē kyārē nīkaḷē chē?
Når går den siste trikken? છેલ--- ટ---- -----ે -ીકળ- છ-? છે__ ટ્__ ક્__ ની__ છે_ છ-લ-લ- ટ-ર-મ ક-ય-ર- ન-ક-ે છ-? ----------------------------- છેલ્લી ટ્રામ ક્યારે નીકળે છે? 0
C-ēl-ī--r--- ky-----īkaḷē ch-? C_____ ṭ____ k____ n_____ c___ C-ē-l- ṭ-ā-a k-ā-ē n-k-ḷ- c-ē- ------------------------------ Chēllī ṭrāma kyārē nīkaḷē chē?
Når går den siste bussen? છેલ્-ી--સ---યારે-ન--ળે -ે? છે__ બ_ ક્__ ની__ છે_ છ-લ-લ- બ- ક-ય-ર- ન-ક-ે છ-? -------------------------- છેલ્લી બસ ક્યારે નીકળે છે? 0
Ch-ll- b--- -yār--n---ḷ- ch-? C_____ b___ k____ n_____ c___ C-ē-l- b-s- k-ā-ē n-k-ḷ- c-ē- ----------------------------- Chēllī basa kyārē nīkaḷē chē?
Har du billett? શુ- તમારી--ાસ--ટ-કિ- -ે? શું ત__ પા_ ટિ__ છે_ શ-ં ત-ા-ી પ-સ- ટ-ક-ટ છ-? ------------------------ શું તમારી પાસે ટિકિટ છે? 0
Śu- -amārī p-s- ṭi-iṭ- ---? Ś__ t_____ p___ ṭ_____ c___ Ś-ṁ t-m-r- p-s- ṭ-k-ṭ- c-ē- --------------------------- Śuṁ tamārī pāsē ṭikiṭa chē?
Billett? – Nei, det har eg ikkje. ટિક-ટ- - -ા -ા-- ---ે-ક-- --ી. ટિ___ - ના મા_ પા_ કો_ ન__ ટ-ક-ટ- - ન- મ-ર- પ-સ- ક-ઈ ન-ી- ------------------------------ ટિકિટ? - ના મારી પાસે કોઈ નથી. 0
Ṭ----a? - N- m-----ā---kō- na-hī. Ṭ______ - N_ m___ p___ k__ n_____ Ṭ-k-ṭ-? - N- m-r- p-s- k-ī n-t-ī- --------------------------------- Ṭikiṭa? - Nā mārī pāsē kōī nathī.
Då må du betale bot. પછી-------દંડ-ભ----પડ-ે. પ_ ત__ દં_ ભ__ પ___ પ-ી ત-ા-ે દ-ડ ભ-વ- પ-શ-. ------------------------ પછી તમારે દંડ ભરવો પડશે. 0
Pachī-tam--- d-ṇḍa--hara-- -a--śē. P____ t_____ d____ b______ p______ P-c-ī t-m-r- d-ṇ-a b-a-a-ō p-ḍ-ś-. ---------------------------------- Pachī tamārē daṇḍa bharavō paḍaśē.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Gujarati (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!