Ordliste

nn I byen   »   ko 시내에서

25 [tjuefem]

I byen

I byen

25 [스물 다섯]

25 [seumul daseos]

시내에서

sinaeeseo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. 역- ------. 역_ 가_ 싶___ 역- 가- 싶-요- ---------- 역에 가고 싶어요. 0
y----e-ga-- s-p--oyo. y_____ g___ s________ y-o--- g-g- s-p-e-y-. --------------------- yeog-e gago sip-eoyo.
Eg vil til flyplassen. 공항--가고-싶--. 공__ 가_ 싶___ 공-에 가- 싶-요- ----------- 공항에 가고 싶어요. 0
g--g-ang-e-gag--si---oyo. g_________ g___ s________ g-n-h-n--- g-g- s-p-e-y-. ------------------------- gonghang-e gago sip-eoyo.
Eg vil til sentrum. 시-에-가고 -어요. 시__ 가_ 싶___ 시-에 가- 싶-요- ----------- 시내에 가고 싶어요. 0
s--a-- ---- ----eo--. s_____ g___ s________ s-n-e- g-g- s-p-e-y-. --------------------- sinaee gago sip-eoyo.
Korleis kjem eg til togstasjonen? 역에-어-게 가-? 역_ 어__ 가__ 역- 어-게 가-? ---------- 역에 어떻게 가요? 0
y-o--e --tteo-ge ---o? y_____ e________ g____ y-o--- e-t-e-h-e g-y-? ---------------------- yeog-e eotteohge gayo?
Korleis kjem eg til flyplassen? 공항에 어-게-가-? 공__ 어__ 가__ 공-에 어-게 가-? ----------- 공항에 어떻게 가요? 0
gon--a---e -o----hge ----? g_________ e________ g____ g-n-h-n--- e-t-e-h-e g-y-? -------------------------- gonghang-e eotteohge gayo?
Korleis kjem eg til sentrum? 시-- -떻게-가-? 시__ 어__ 가__ 시-에 어-게 가-? ----------- 시내에 어떻게 가요? 0
s--ae- ---teo-ge---yo? s_____ e________ g____ s-n-e- e-t-e-h-e g-y-? ---------------------- sinaee eotteohge gayo?
Eg treng ei drosje. 택----요--. 택__ 필____ 택-가 필-해-. --------- 택시가 필요해요. 0
t--gs--a ----y-h-ey-. t_______ p___________ t-e-s-g- p-l-y-h-e-o- --------------------- taegsiga pil-yohaeyo.
Eg treng eit kart over byen. 도- ----필요-요. 도_ 지__ 필____ 도- 지-가 필-해-. ------------ 도시 지도가 필요해요. 0
dosi------- ------hae--. d___ j_____ p___________ d-s- j-d-g- p-l-y-h-e-o- ------------------------ dosi jidoga pil-yohaeyo.
Eg treng eit hotell. 호-이--요--. 호__ 필____ 호-이 필-해-. --------- 호텔이 필요해요. 0
h--el-- p-l-y-h----. h______ p___________ h-t-l-i p-l-y-h-e-o- -------------------- hotel-i pil-yohaeyo.
Eg vil gjerne leige ein bil. 차를 빌-고----. 차_ 빌__ 싶___ 차- 빌-고 싶-요- ----------- 차를 빌리고 싶어요. 0
c-a-eul-b-ll--o--i---o-o. c______ b______ s________ c-a-e-l b-l-i-o s-p-e-y-. ------------------------- chaleul billigo sip-eoyo.
Her er kredittkortet mitt. 제-신용-드- -기 있-요. 제 신____ 여_ 있___ 제 신-카-가 여- 있-요- --------------- 제 신용카드가 여기 있어요. 0
j---in-yon-k-de-ga -e-gi-is---o-o. j_ s______________ y____ i________ j- s-n-y-n-k-d-u-a y-o-i i-s-e-y-. ---------------------------------- je sin-yongkadeuga yeogi iss-eoyo.
Her er førarkortet mitt. 제 운전---이--기 있--. 제 운_____ 여_ 있___ 제 운-면-증- 여- 있-요- ---------------- 제 운전면허증이 여기 있어요. 0
je-un----m-e-n---je-n------o-- i---e---. j_ u____________________ y____ i________ j- u-j-o-m-e-n-e-j-u-g-i y-o-i i-s-e-y-. ---------------------------------------- je unjeonmyeonheojeung-i yeogi iss-eoyo.
Kva er det å sjå i byen? 시내- 볼-게 뭐- -어요? 시__ 볼 게 뭐_ 있___ 시-에 볼 게 뭐- 있-요- --------------- 시내에 볼 게 뭐가 있어요? 0
s--a-e -----e-mwo----s---o--? s_____ b__ g_ m____ i________ s-n-e- b-l g- m-o-a i-s-e-y-? ----------------------------- sinaee bol ge mwoga iss-eoyo?
Gå i gamlebyen. 구-------요. 구____ 가___ 구-가-로 가-요- ---------- 구시가지로 가세요. 0
g-s-g-jilo g--e-o. g_________ g______ g-s-g-j-l- g-s-y-. ------------------ gusigajilo gaseyo.
Dra på omvising i byen. 도-관-----요. 도____ 하___ 도-관-을 하-요- ---------- 도시관광을 하세요. 0
do-ig--ng--ng--u--has-yo. d________________ h______ d-s-g-a-g-a-g-e-l h-s-y-. ------------------------- dosigwangwang-eul haseyo.
Gå til hamna. 항-로-가세요. 항__ 가___ 항-로 가-요- -------- 항구로 가세요. 0
h-----ul------yo. h________ g______ h-n---u-o g-s-y-. ----------------- hang-gulo gaseyo.
Dra på båtomvising. 항- -- --를-하--. 항_ 관_ 투__ 하___ 항- 관- 투-를 하-요- -------------- 항구 관광 투어를 하세요. 0
hang--- --an--a-g -ue-le-- ha--yo. h______ g________ t_______ h______ h-n---u g-a-g-a-g t-e-l-u- h-s-y-. ---------------------------------- hang-gu gwangwang tueoleul haseyo.
Kva anna er verdt å sjå? 다른 흥-로운 곳들--있어-? 다_ 흥___ 곳__ 있___ 다- 흥-로- 곳-이 있-요- ---------------- 다른 흥미로운 곳들이 있어요? 0
d--e-----un--ilo-- go-de---i -s---o--? d_____ h__________ g________ i________ d-l-u- h-u-g-i-o-n g-s-e-l-i i-s-e-y-? -------------------------------------- daleun heungmiloun gosdeul-i iss-eoyo?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Korean (1-100) MP3 Korean (1-100)
Ingen video funne!

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!