Ordliste

nn Ute i naturen   »   en In nature

26 [tjueseks]

Ute i naturen

Ute i naturen

26 [twenty-six]

In nature

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Ser du tårnet der borte? Do--ou-see-th- -ow---t--re? D_ y__ s__ t__ t____ t_____ D- y-u s-e t-e t-w-r t-e-e- --------------------------- Do you see the tower there? 0
Ser du fjellet der borte? D----u-s-- --e moun-ai- -here? D_ y__ s__ t__ m_______ t_____ D- y-u s-e t-e m-u-t-i- t-e-e- ------------------------------ Do you see the mountain there? 0
Ser du landsbyen der borte? D--------e the-v-l---e-t--r-? D_ y__ s__ t__ v______ t_____ D- y-u s-e t-e v-l-a-e t-e-e- ----------------------------- Do you see the village there? 0
Ser du elva der borte? Do---- --e-the-ri--r-the--? D_ y__ s__ t__ r____ t_____ D- y-u s-e t-e r-v-r t-e-e- --------------------------- Do you see the river there? 0
Ser du brua der borte? Do y-- --e -h--b--dge -h---? D_ y__ s__ t__ b_____ t_____ D- y-u s-e t-e b-i-g- t-e-e- ---------------------------- Do you see the bridge there? 0
Ser du vatnet der borte? Do ----se---h-----e --ere? D_ y__ s__ t__ l___ t_____ D- y-u s-e t-e l-k- t-e-e- -------------------------- Do you see the lake there? 0
Eg likar den fuglen der. I--i-- --at b--d. I l___ t___ b____ I l-k- t-a- b-r-. ----------------- I like that bird. 0
Eg likar det treet der. I--ike-t-a- t-e-. I l___ t___ t____ I l-k- t-a- t-e-. ----------------- I like that tree. 0
Eg likar denne steinen. I--ik- t--- -t-ne. I l___ t___ s_____ I l-k- t-i- s-o-e- ------------------ I like this stone. 0
Eg likar den parken der. I --k- --at-par-. I l___ t___ p____ I l-k- t-a- p-r-. ----------------- I like that park. 0
Eg likar den hagen der. I like-t--t-ga--e-. I l___ t___ g______ I l-k- t-a- g-r-e-. ------------------- I like that garden. 0
Eg likar denne blomsten. I------this fl-w-r. I l___ t___ f______ I l-k- t-i- f-o-e-. ------------------- I like this flower. 0
Eg synest det er fint. I -i-d-t--t-p-----. I f___ t___ p______ I f-n- t-a- p-e-t-. ------------------- I find that pretty. 0
Eg synest det er interessant. I ---- th-t i-tere--in-. I f___ t___ i___________ I f-n- t-a- i-t-r-s-i-g- ------------------------ I find that interesting. 0
Eg synest det er nydeleg. I f-nd-th-- gorg-o-s. I f___ t___ g________ I f-n- t-a- g-r-e-u-. --------------------- I find that gorgeous. 0
Eg synest det er stygt. I f-nd tha--u-ly. I f___ t___ u____ I f-n- t-a- u-l-. ----------------- I find that ugly. 0
Eg synest det er keisamt. I f--- th-- bori-g. I f___ t___ b______ I f-n- t-a- b-r-n-. ------------------- I find that boring. 0
Eg synest det er frykteleg. I f-nd--ha--t-r----e. I f___ t___ t________ I f-n- t-a- t-r-i-l-. --------------------- I find that terrible. 0

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.