Ordliste

nn In nature   »   ur ‫قدرتی نظارے‬

26 [tjueseks]

In nature

In nature

‫26 [چھبیس]‬

chabis

‫قدرتی نظارے‬

[qudrati nazare]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Urdu Spel Meir
Ser du tårnet der borte? ‫تم--- ٹاو--دی-ھ -ہ---و-ک-ا‬ ‫تم وہ ٹاور دیکھ رہے ہو؟کیا‬ ‫-م و- ٹ-و- د-ک- ر-ے ہ-؟-ی-‬ ---------------------------- ‫تم وہ ٹاور دیکھ رہے ہو؟کیا‬ 0
t-- -oh--o-er de---raha- h-? tum woh tower dekh rahay ho? t-m w-h t-w-r d-k- r-h-y h-? ---------------------------- tum woh tower dekh rahay ho?
Ser du fjellet der borte? ‫-- ---پ-اڑ----ھ-ر-ے-----یا‬ ‫تم وہ پہاڑ دیکھ رہے ہو؟کیا‬ ‫-م و- پ-ا- د-ک- ر-ے ہ-؟-ی-‬ ---------------------------- ‫تم وہ پہاڑ دیکھ رہے ہو؟کیا‬ 0
tum wo--------de-- r-h-- ho? tum woh pahar dekh rahay ho? t-m w-h p-h-r d-k- r-h-y h-? ---------------------------- tum woh pahar dekh rahay ho?
Ser du landsbyen der borte? ‫-م و- دی----د-ک- ر-ے ---ک-ا‬ ‫تم وہ دیہات دیکھ رہے ہو؟کیا‬ ‫-م و- د-ہ-ت د-ک- ر-ے ہ-؟-ی-‬ ----------------------------- ‫تم وہ دیہات دیکھ رہے ہو؟کیا‬ 0
t---wo- deh-at-d----rah-----? tum woh dehaat dekh rahay ho? t-m w-h d-h-a- d-k- r-h-y h-? ----------------------------- tum woh dehaat dekh rahay ho?
Ser du elva der borte? ‫-م--ہ------دیکھ--ہے-----یا‬ ‫تم وہ دریا دیکھ رہے ہو؟کیا‬ ‫-م و- د-ی- د-ک- ر-ے ہ-؟-ی-‬ ---------------------------- ‫تم وہ دریا دیکھ رہے ہو؟کیا‬ 0
tum --- -ar------h r--a--h-? tum woh darya dekh rahay ho? t-m w-h d-r-a d-k- r-h-y h-? ---------------------------- tum woh darya dekh rahay ho?
Ser du brua der borte? ‫---وہ پ- -ی-ھ ----ہو؟کی-‬ ‫تم وہ پل دیکھ رہے ہو؟کیا‬ ‫-م و- پ- د-ک- ر-ے ہ-؟-ی-‬ -------------------------- ‫تم وہ پل دیکھ رہے ہو؟کیا‬ 0
t-m w-h--al-dekh--a-ay h-? tum woh pal dekh rahay ho? t-m w-h p-l d-k- r-h-y h-? -------------------------- tum woh pal dekh rahay ho?
Ser du vatnet der borte? ‫ت- -- جھیل-دیکھ ر-ے--و--ی-‬ ‫تم وہ جھیل دیکھ رہے ہو؟کیا‬ ‫-م و- ج-ی- د-ک- ر-ے ہ-؟-ی-‬ ---------------------------- ‫تم وہ جھیل دیکھ رہے ہو؟کیا‬ 0
tu------jheel-de---r-hay--o? tum woh jheel dekh rahay ho? t-m w-h j-e-l d-k- r-h-y h-? ---------------------------- tum woh jheel dekh rahay ho?
Eg likar den fuglen der. ‫----رندہ مج-ے -----لگتا---‬ ‫وہ پرندہ مجھے اچھا لگتا ہے‬ ‫-ہ پ-ن-ہ م-ھ- ا-ھ- ل-ت- ہ-‬ ---------------------------- ‫وہ پرندہ مجھے اچھا لگتا ہے‬ 0
w-- --r--dah m---e-ac-a-l------a---i woh parindah mujhe acha lag raha hai w-h p-r-n-a- m-j-e a-h- l-g r-h- h-i ------------------------------------ woh parindah mujhe acha lag raha hai
Eg likar det treet der. ‫وہ -ر---م--- اچھا ل--ا-ہے‬ ‫وہ درخت مجھے اچھا لگتا ہے‬ ‫-ہ د-خ- م-ھ- ا-ھ- ل-ت- ہ-‬ --------------------------- ‫وہ درخت مجھے اچھا لگتا ہے‬ 0
w-- -a-akht -uj-- -c-- -a---a-a---i woh darakht mujhe acha lag raha hai w-h d-r-k-t m-j-e a-h- l-g r-h- h-i ----------------------------------- woh darakht mujhe acha lag raha hai
Eg likar denne steinen. ‫-ہ -تھ- --ھے----ا--گ-- -ے‬ ‫وہ پتھر مجھے اچھا لگتا ہے‬ ‫-ہ پ-ھ- م-ھ- ا-ھ- ل-ت- ہ-‬ --------------------------- ‫وہ پتھر مجھے اچھا لگتا ہے‬ 0
wo---a--a- -u--e ---a-l---ra-a---i woh pathar mujhe acha lag raha hai w-h p-t-a- m-j-e a-h- l-g r-h- h-i ---------------------------------- woh pathar mujhe acha lag raha hai
Eg likar den parken der. ‫-ہ پ-رک-مجھے--چھا -گتا-ہے‬ ‫وہ پارک مجھے اچھا لگتا ہے‬ ‫-ہ پ-ر- م-ھ- ا-ھ- ل-ت- ہ-‬ --------------------------- ‫وہ پارک مجھے اچھا لگتا ہے‬ 0
w-- ---k-muj-e -----l-g -ah--h-i woh park mujhe acha lag raha hai w-h p-r- m-j-e a-h- l-g r-h- h-i -------------------------------- woh park mujhe acha lag raha hai
Eg likar den hagen der. ‫وہ -----ہ-مج---اچ---ل-تا---‬ ‫وہ باغیچہ مجھے اچھا لگتا ہے‬ ‫-ہ ب-غ-چ- م-ھ- ا-ھ- ل-ت- ہ-‬ ----------------------------- ‫وہ باغیچہ مجھے اچھا لگتا ہے‬ 0
wo- --ag--h- ---he----a --- raha hai woh baagicha mujhe acha lag raha hai w-h b-a-i-h- m-j-e a-h- l-g r-h- h-i ------------------------------------ woh baagicha mujhe acha lag raha hai
Eg likar denne blomsten. ‫---پ-ول م--ے---ھ- ل--- -ے‬ ‫یہ پھول مجھے اچھا لگتا ہے‬ ‫-ہ پ-و- م-ھ- ا-ھ- ل-ت- ہ-‬ --------------------------- ‫یہ پھول مجھے اچھا لگتا ہے‬ 0
y----ho-l -uj-e-a--- lag r-h--hai yeh phool mujhe acha lag raha hai y-h p-o-l m-j-e a-h- l-g r-h- h-i --------------------------------- yeh phool mujhe acha lag raha hai
Eg synest det er fint. ‫---ے -ہ--وب-------ت- ہے‬ ‫مجھے یہ خوبصورت لگتا ہے‬ ‫-ج-ے ی- خ-ب-و-ت ل-ت- ہ-‬ ------------------------- ‫مجھے یہ خوبصورت لگتا ہے‬ 0
m-j-- y-- ----so-a- -ag -aha -ai mujhe yeh khobsorat lag raha hai m-j-e y-h k-o-s-r-t l-g r-h- h-i -------------------------------- mujhe yeh khobsorat lag raha hai
Eg synest det er interessant. ‫م--- ی- دلچ-پ---تا-ہ-‬ ‫مجھے یہ دلچسپ لگتا ہے‬ ‫-ج-ے ی- د-چ-پ ل-ت- ہ-‬ ----------------------- ‫مجھے یہ دلچسپ لگتا ہے‬ 0
mu-he-y---d-lcha-p lag--aha---i mujhe yeh dilchasp lag raha hai m-j-e y-h d-l-h-s- l-g r-h- h-i ------------------------------- mujhe yeh dilchasp lag raha hai
Eg synest det er nydeleg. ‫---ے ------ خوبص-رت --ت--ہے‬ ‫مجھے یہ بہت خوبصورت لگتا ہے‬ ‫-ج-ے ی- ب-ت خ-ب-و-ت ل-ت- ہ-‬ ----------------------------- ‫مجھے یہ بہت خوبصورت لگتا ہے‬ 0
m-jhe---- bo--t k--b--rat-lag-raha -ai mujhe yeh bohat khobsorat lag raha hai m-j-e y-h b-h-t k-o-s-r-t l-g r-h- h-i -------------------------------------- mujhe yeh bohat khobsorat lag raha hai
Eg synest det er stygt. ‫--ھے-ی---- -و-ت------ہے‬ ‫مجھے یہ بد صورت لگتا ہے‬ ‫-ج-ے ی- ب- ص-ر- ل-ت- ہ-‬ ------------------------- ‫مجھے یہ بد صورت لگتا ہے‬ 0
mu--e ye--bad-s-ora--l-- ---a-hai mujhe yeh bad soorat lag raha hai m-j-e y-h b-d s-o-a- l-g r-h- h-i --------------------------------- mujhe yeh bad soorat lag raha hai
Eg synest det er keisamt. ‫ی- ب-ر-لگ-ا ہے-م--ے‬ ‫یہ بور لگتا ہے مجھے‬ ‫-ہ ب-ر ل-ت- ہ- م-ھ-‬ --------------------- ‫یہ بور لگتا ہے مجھے‬ 0
y-- ---- hai yeh bore hai y-h b-r- h-i ------------ yeh bore hai
Eg synest det er frykteleg. ‫-- --بت-نا- -گ-ا -ے-مج-ے‬ ‫یہ ہیبت ناک لگتا ہے مجھے‬ ‫-ہ ہ-ب- ن-ک ل-ت- ہ- م-ھ-‬ -------------------------- ‫یہ ہیبت ناک لگتا ہے مجھے‬ 0
yeh-H-iba--n--- --i yeh Haibat naak hai y-h H-i-a- n-a- h-i ------------------- yeh Haibat naak hai

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.