Ordliste

nn Ute i naturen   »   ko 자연에서

26 [tjueseks]

Ute i naturen

Ute i naturen

26 [스물 여섯]

26 [seumul yeoseos]

자연에서

jayeon-eseo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Ser du tårnet der borte? 저- 탑이-보--? 저_ 탑_ 보___ 저- 탑- 보-요- ---------- 저기 탑이 보여요? 0
j-ogi ------b--eo--? j____ t____ b_______ j-o-i t-b-i b-y-o-o- -------------------- jeogi tab-i boyeoyo?
Ser du fjellet der borte? 저기 -이 보여-? 저_ 산_ 보___ 저- 산- 보-요- ---------- 저기 산이 보여요? 0
j---i ------b----y-? j____ s____ b_______ j-o-i s-n-i b-y-o-o- -------------------- jeogi san-i boyeoyo?
Ser du landsbyen der borte? 저--마을---여요? 저_ 마__ 보___ 저- 마-이 보-요- ----------- 저기 마을이 보여요? 0
je-gi----eu-----oy----? j____ m_______ b_______ j-o-i m---u--- b-y-o-o- ----------------------- jeogi ma-eul-i boyeoyo?
Ser du elva der borte? 저- -이--여-? 저_ 강_ 보___ 저- 강- 보-요- ---------- 저기 강이 보여요? 0
j--g--ga-g-- -o-eo--? j____ g_____ b_______ j-o-i g-n--- b-y-o-o- --------------------- jeogi gang-i boyeoyo?
Ser du brua der borte? 저기-다----여-? 저_ 다__ 보___ 저- 다-가 보-요- ----------- 저기 다리가 보여요? 0
j-o---d--ig---oy-o-o? j____ d_____ b_______ j-o-i d-l-g- b-y-o-o- --------------------- jeogi daliga boyeoyo?
Ser du vatnet der borte? 저--호-가-보여요? 저_ 호__ 보___ 저- 호-가 보-요- ----------- 저기 호수가 보여요? 0
jeo-i-hosuga---ye-y-? j____ h_____ b_______ j-o-i h-s-g- b-y-o-o- --------------------- jeogi hosuga boyeoyo?
Eg likar den fuglen der. 저-새가 --요. 저 새_ 좋___ 저 새- 좋-요- --------- 저 새가 좋아요. 0
j-o sae---jo--a-o. j__ s____ j_______ j-o s-e-a j-h-a-o- ------------------ jeo saega joh-ayo.
Eg likar det treet der. 저---가 -아요. 저 나__ 좋___ 저 나-가 좋-요- ---------- 저 나무가 좋아요. 0
j----amug--------o. j__ n_____ j_______ j-o n-m-g- j-h-a-o- ------------------- jeo namuga joh-ayo.
Eg likar denne steinen. 이-돌- 좋아요. 이 돌_ 좋___ 이 돌- 좋-요- --------- 이 돌이 좋아요. 0
i --l----oh-a--. i d____ j_______ i d-l-i j-h-a-o- ---------------- i dol-i joh-ayo.
Eg likar den parken der. 저 --이 ---. 저 공__ 좋___ 저 공-이 좋-요- ---------- 저 공원이 좋아요. 0
j-- -ong--o--i-j-h--yo. j__ g_________ j_______ j-o g-n---o--- j-h-a-o- ----------------------- jeo gong-won-i joh-ayo.
Eg likar den hagen der. 저 정원이-좋아요. 저 정__ 좋___ 저 정-이 좋-요- ---------- 저 정원이 좋아요. 0
jeo j-ong--on-i-j----yo. j__ j__________ j_______ j-o j-o-g-w-n-i j-h-a-o- ------------------------ jeo jeong-won-i joh-ayo.
Eg likar denne blomsten. 이-꽃--좋아요. 이 꽃_ 좋___ 이 꽃- 좋-요- --------- 이 꽃이 좋아요. 0
i--koch-- ----a-o. i k______ j_______ i k-o-h-i j-h-a-o- ------------------ i kkoch-i joh-ayo.
Eg synest det er fint. 저- ---- --요. 저_ 예_ 것 같___ 저- 예- 것 같-요- ------------ 저게 예쁜 것 같아요. 0
jeo-----pp-------s g-----o. j____ y______ g___ g_______ j-o-e y-p-e-n g-o- g-t-a-o- --------------------------- jeoge yeppeun geos gat-ayo.
Eg synest det er interessant. 저게-흥--운 것 같--. 저_ 흥___ 것 같___ 저- 흥-로- 것 같-요- -------------- 저게 흥미로운 것 같아요. 0
je--e-h--ng---o-- ----------yo. j____ h__________ g___ g_______ j-o-e h-u-g-i-o-n g-o- g-t-a-o- ------------------------------- jeoge heungmiloun geos gat-ayo.
Eg synest det er nydeleg. 저---- 것 같-요. 저_ 멋_ 것 같___ 저- 멋- 것 같-요- ------------ 저게 멋진 것 같아요. 0
jeo-- me-sj---geo- -a---y-. j____ m______ g___ g_______ j-o-e m-o-j-n g-o- g-t-a-o- --------------------------- jeoge meosjin geos gat-ayo.
Eg synest det er stygt. 저- -생긴 것 같-요. 저_ 못__ 것 같___ 저- 못-긴 것 같-요- ------------- 저게 못생긴 것 같아요. 0
j--g--m-s---eng-gi- ge-s -a--a--. j____ m____________ g___ g_______ j-o-e m-s-s-e-g-g-n g-o- g-t-a-o- --------------------------------- jeoge mos-saeng-gin geos gat-ayo.
Eg synest det er keisamt. 저--지-- ---아요. 저_ 지__ 것 같___ 저- 지-한 것 같-요- ------------- 저게 지루한 것 같아요. 0
j---e--il--a--g-os -at-a-o. j____ j______ g___ g_______ j-o-e j-l-h-n g-o- g-t-a-o- --------------------------- jeoge jiluhan geos gat-ayo.
Eg synest det er frykteleg. 저게-끔찍한-- 같--. 저_ 끔__ 것 같___ 저- 끔-한 것 같-요- ------------- 저게 끔찍한 것 같아요. 0
j--g- ---umjji-h-n -e-s ga---y-. j____ k___________ g___ g_______ j-o-e k-e-m-j-g-a- g-o- g-t-a-o- -------------------------------- jeoge kkeumjjighan geos gat-ayo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Korean (1-100) MP3 Korean (1-100)
Ingen video funne!

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.