Ordliste

nn På veg   »   de Unterwegs

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [siebenunddreißig]

Unterwegs

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. E- -ä--t--i---e- --t--ra-. E_ f____ m__ d__ M________ E- f-h-t m-t d-m M-t-r-a-. -------------------------- Er fährt mit dem Motorrad. 0
Han syklar. Er --hrt m----em Fa---ad. E_ f____ m__ d__ F_______ E- f-h-t m-t d-m F-h-r-d- ------------------------- Er fährt mit dem Fahrrad. 0
Han går til fots. E- --ht-zu--uß. E_ g___ z_ F___ E- g-h- z- F-ß- --------------- Er geht zu Fuß. 0
Han reiser med skipet. Er-fähr---i----m-S---f-. E_ f____ m__ d__ S______ E- f-h-t m-t d-m S-h-f-. ------------------------ Er fährt mit dem Schiff. 0
Han reiser med båten. Er-f---t---t-d-- B-ot. E_ f____ m__ d__ B____ E- f-h-t m-t d-m B-o-. ---------------------- Er fährt mit dem Boot. 0
Han svømmer. Er sch-i-m-. E_ s________ E- s-h-i-m-. ------------ Er schwimmt. 0
Er det farleg her? Ist-es--ie- ge-äh-l-ch? I__ e_ h___ g__________ I-t e- h-e- g-f-h-l-c-? ----------------------- Ist es hier gefährlich? 0
Er det farleg å haike åleine? I---e--ge-ä--l-----a-l-in -u -r-----? I__ e_ g__________ a_____ z_ t_______ I-t e- g-f-h-l-c-, a-l-i- z- t-a-p-n- ------------------------------------- Ist es gefährlich, allein zu trampen? 0
Er det farleg å gå tur om natta? I---------äh-l--h--n--h-- --az--r-- ----e---? I__ e_ g__________ n_____ s________ z_ g_____ I-t e- g-f-h-l-c-, n-c-t- s-a-i-r-n z- g-h-n- --------------------------------------------- Ist es gefährlich, nachts spazieren zu gehen? 0
Vi har køyrt oss vill. Wir---b-- --s v-r---r-n. W__ h____ u__ v_________ W-r h-b-n u-s v-r-a-r-n- ------------------------ Wir haben uns verfahren. 0
Vi er på feil veg. W-r -ind--uf -e- --l---e- W--. W__ s___ a__ d__ f_______ W___ W-r s-n- a-f d-m f-l-c-e- W-g- ------------------------------ Wir sind auf dem falschen Weg. 0
Vi må snu. W----ü-sen -m-e--en. W__ m_____ u________ W-r m-s-e- u-k-h-e-. -------------------- Wir müssen umkehren. 0
Kvar kan eg parkere her? W--kann---n hi-r -ar-e-? W_ k___ m__ h___ p______ W- k-n- m-n h-e- p-r-e-? ------------------------ Wo kann man hier parken? 0
Finst det ein parkeringsplass her? G--- es hi-r-ein-n-Par--l---? G___ e_ h___ e____ P_________ G-b- e- h-e- e-n-n P-r-p-a-z- ----------------------------- Gibt es hier einen Parkplatz? 0
Kor lenge kan eg parkere her? W-- --ng- ---- -an h-er par--n? W__ l____ k___ m__ h___ p______ W-e l-n-e k-n- m-n h-e- p-r-e-? ------------------------------- Wie lange kann man hier parken? 0
Går du på ski? F-------i- Sk-? F_____ S__ S___ F-h-e- S-e S-i- --------------- Fahren Sie Ski? 0
Køyrer du opp med skiheisen? F----- -ie --t dem S---i---na-h -ben? F_____ S__ m__ d__ S______ n___ o____ F-h-e- S-e m-t d-m S-i-i-t n-c- o-e-? ------------------------------------- Fahren Sie mit dem Skilift nach oben? 0
Går det an å leige ski her? Kan- --- h-e----i--e-hen? K___ m__ h___ S__ l______ K-n- m-n h-e- S-i l-i-e-? ------------------------- Kann man hier Ski leihen? 0

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!