Ordliste

nn På veg   »   he ‫בדרכים‬

37 [trettisju]

På veg

På veg

‫37 [שלושים ושבע]‬

37 [shlossim w'sheva]

‫בדרכים‬

badrakhim

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hebrew Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. ‫----ר--ב ---א---ו-.‬ ‫___ ר___ ע_ א_______ ‫-ו- ר-כ- ע- א-פ-ו-.- --------------------- ‫הוא רוכב על אופנוע.‬ 0
hu r-k--v ---o-ano'a. h_ r_____ a_ o_______ h- r-k-e- a- o-a-o-a- --------------------- hu rokhev al ofano'a.
Han syklar. ‫ה-א-ר--ב על---פ-יי--‬ ‫___ ר___ ע_ א________ ‫-ו- ר-כ- ע- א-פ-י-ם-‬ ---------------------- ‫הוא רוכב על אופניים.‬ 0
hu ro-hev al--f-----. h_ r_____ a_ o_______ h- r-k-e- a- o-a-a-m- --------------------- hu rokhev al ofanaim.
Han går til fots. ‫-ו- -ולך-ב----‬ ‫___ ה___ ב_____ ‫-ו- ה-ל- ב-ג-.- ---------------- ‫הוא הולך ברגל.‬ 0
hu --l-k---a--g-l. h_ h_____ b_______ h- h-l-k- b-r-g-l- ------------------ hu holekh baregel.
Han reiser med skipet. ‫-ו---פ-יג--אונ-ה-‬ ‫___ מ____ ב_______ ‫-ו- מ-ל-ג ב-ו-י-.- ------------------- ‫הוא מפליג באוניה.‬ 0
h- -af-----aq-on-a-. h_ m_____ b_________ h- m-f-i- b-q-o-i-h- -------------------- hu maflig baq'oniah.
Han reiser med båten. ‫הו---ט-בס-רה-‬ ‫___ ש_ ב______ ‫-ו- ש- ב-י-ה-‬ --------------- ‫הוא שט בסירה.‬ 0
hu-s-a--ma---g--esirah. h_ s__________ b_______ h- s-a-/-a-l-g b-s-r-h- ----------------------- hu shat/maflig besirah.
Han svømmer. ‫ה-א--ו---‬ ‫___ ש_____ ‫-ו- ש-ח-.- ----------- ‫הוא שוחה.‬ 0
hu-s-ox-h. h_ s______ h- s-o-e-. ---------- hu ssoxeh.
Er det farleg her? ‫מ---ן --ן?‬ ‫_____ כ____ ‫-ס-כ- כ-ן-‬ ------------ ‫מסוכן כאן?‬ 0
mesu-an ka'n? m______ k____ m-s-k-n k-'-? ------------- mesukan ka'n?
Er det farleg å haike åleine? ‫-ס--ן -נס-ע---ד ב------?‬ ‫_____ ל____ ל__ ב________ ‫-ס-כ- ל-ס-ע ל-ד ב-ר-פ-ם-‬ -------------------------- ‫מסוכן לנסוע לבד בטרמפים?‬ 0
m--u-a- l-nso'--l'-a- b'--e-p-m? m______ l______ l____ b_________ m-s-k-n l-n-o-a l-v-d b-t-e-p-m- -------------------------------- mesukan linso'a l'vad b'trempim?
Er det farleg å gå tur om natta? ‫--וכ---טייל-ב-ילה?‬ ‫_____ ל____ ב______ ‫-ס-כ- ל-י-ל ב-י-ה-‬ -------------------- ‫מסוכן לטייל בלילה?‬ 0
me---a--le-aye----a--y---? m______ l_______ b________ m-s-k-n l-t-y-y- b-l-y-a-? -------------------------- mesukan letayeyl balaylah?
Vi har køyrt oss vill. ‫ט-י-----רך.‬ ‫_____ ב_____ ‫-ע-נ- ב-ר-.- ------------- ‫טעינו בדרך.‬ 0
t----u-b-de-e--. t_____ b________ t-'-n- b-d-r-k-. ---------------- ta'inu baderekh.
Vi er på feil veg. ‫--ח-ו--ד-- --א--כונה-‬ ‫_____ ב___ ה__ נ______ ‫-נ-נ- ב-ר- ה-א נ-ו-ה-‬ ----------------------- ‫אנחנו בדרך הלא נכונה.‬ 0
an-xn----d-re-h-h-l- -'k---ah. a_____ b_______ h___ n________ a-a-n- b-d-r-k- h-l- n-k-o-a-. ------------------------------ anaxnu baderekh halo n'khonah.
Vi må snu. ‫אנ--ו--ר--י- ל--וע-ח-ר-.‬ ‫_____ צ_____ ל____ ח_____ ‫-נ-נ- צ-י-י- ל-ס-ע ח-ר-.- -------------------------- ‫אנחנו צריכים לנסוע חזרה.‬ 0
a-axnu-t----him-li---'--x---r-h. a_____ t_______ l______ x_______ a-a-n- t-r-k-i- l-n-o-a x-z-r-h- -------------------------------- anaxnu tsrikhim linso'a xazarah.
Kvar kan eg parkere her? ‫-יפ- א--- -חנ-ת-‬ ‫____ א___ ל______ ‫-י-ה א-ש- ל-נ-ת-‬ ------------------ ‫איפה אפשר לחנות?‬ 0
e---h ef---- ----no-? e____ e_____ l_______ e-f-h e-s-a- l-x-n-t- --------------------- eyfoh efshar laxanot?
Finst det ein parkeringsplass her? ‫-- --ן--נ-יה-‬ ‫__ כ__ ח______ ‫-ש כ-ן ח-י-ה-‬ --------------- ‫יש כאן חנייה?‬ 0
y--- -a'- --n---yh? y___ k___ x________ y-s- k-'- x-n-y-y-? ------------------- yesh ka'n xanayayh?
Kor lenge kan eg parkere her? ‫כמה--מ--אפשר-לחנו--כאן?‬ ‫___ ז__ א___ ל____ כ____ ‫-מ- ז-ן א-ש- ל-נ-ת כ-ן-‬ ------------------------- ‫כמה זמן אפשר לחנות כאן?‬ 0
kam-h z--- e-sh-r-l--an-t ka'n? k____ z___ e_____ l______ k____ k-m-h z-a- e-s-a- l-x-n-t k-'-? ------------------------------- kamah zman efshar laxanot ka'n?
Går du på ski? ‫-- --ה גולש-/-ת-ס-י?‬ ‫__ / ה ג___ / ת ס____ ‫-ת / ה ג-ל- / ת ס-י-‬ ---------------------- ‫את / ה גולש / ת סקי?‬ 0
a---/-t--o-e--/--l--het sq-? a______ g______________ s___ a-a-/-t g-l-s-/-o-e-h-t s-i- ---------------------------- atah/at golesh/goleshet sqi?
Køyrer du opp med skiheisen? ‫-- - - -ו-ה --על-ת ----?‬ ‫__ / ה ע___ ב_____ ה_____ ‫-ת / ה ע-ל- ב-ע-י- ה-ק-?- -------------------------- ‫את / ה עולה במעלית הסקי?‬ 0
ata-/-t--l-h/-lah---m-'--i- -a--i? a______ o________ b________ h_____ a-a-/-t o-e-/-l-h b-m-'-l-t h-s-i- ---------------------------------- atah/at oleh/olah b'ma'alit hasqi?
Går det an å leige ski her? ‫נ-ת- ---ור---ן-מ------קי?‬ ‫____ ל____ כ__ מ____ ס____ ‫-י-ן ל-כ-ר כ-ן מ-ל-י ס-י-‬ --------------------------- ‫ניתן לשכור כאן מגלשי סקי?‬ 0
ni-an l-sskor-k-'n---g-a-hey --i? n____ l______ k___ m________ s___ n-t-n l-s-k-r k-'- m-g-a-h-y s-i- --------------------------------- nitan lisskor ka'n miglashey sqi?

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!