Ordliste
Kome seg fram » Orientierung
-
NN
Nynorsk
- AR Arabic
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NN Nynorsk
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
DE
German
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
-
001 - Personar 002 - Familie 003 - Bli kjent 004 - På skulen 005 - Land og språk 006 - Lese og skrive 007 - Tal 008 - Klokkeslett 009 - Vekedagar 010 - I går – i dag – i morgon 011 - Månader 012 - Drikke 013 - Aktivitetar 014 - Farger 015 - Frukt og matvarer 016 - Årstider og vêr 017 - I huset 018 - Husvask 019 - På kjøkenet 020 - Småprat 1 021 - Småprat 2 022 - Småprat 3 023 - Å lære framandspråk 024 - Avtale 025 - I byen026 - Ute i naturen 027 - På hotell – ankomst 028 - På hotellet – klager 029 - På restaurant 1 030 - På restaurant 2 031 - På restaurant 3 032 - På restaurant 4 033 - På togstatsjonen 034 - På toget 035 - På flyplassen 036 - Kollektivtrafikk 037 - På veg 038 - I drosja 039 - Biluhell 040 - Spørje etter vegen 041 - Kome seg fram 042 - Omvising i byen 043 - I dyreparken 044 - Gå ut på kvelden 045 - På kino 046 - På diskotek 047 - Planleggje ei reise 048 - Ferieaktivitetar 049 - Idrett 050 - I svømmehallen051 - Gjere ærend 052 - I butikken 053 - Butikkar 054 - Handle 055 - Arbeide 056 - Kjensler 057 - Hjå legen 058 - Kroppsdelar 059 - På postkontoret 060 - I banken 061 - Ordenstal 062 - Stille spørsmål 1 063 - Stille spørsmål 2 064 - Nekting 1 065 - Nekting 2 066 - Eigedomspronomen 1 067 - Eigedomspronomen 2 068 - stor - liten 069 - trenge - ville 070 - ville noko 1 071 - ville noko 2 072 - måtte noko 073 - ha lov til noko 074 - be om noko 075 - grunngje noko 1076 - grunngje noko 2 077 - grunngje noko 3 078 - Adjektiv 1 079 - Adjektiv 2 080 - Adjektiv 3 081 - Fortid 1 082 - Fortid 2 083 - Fortid 3 084 - Fortid 4 085 - Spørsmål – fortid 1 086 - Spørsmål - fortid 2 087 - Fortid av modale hjelpeverb 1 088 - Fortid av modale hjelpeverb 2 089 - Imperativ 1 090 - Imperativ 2 091 - Leddsetningar med at 1 092 - Leddsetningar med at 2 093 - Leddsetningar med om 094 - Konjunksjonar 1 095 - Konjunksjonar 2 096 - Konjunksjonar 3 097 - Konjunksjonar 4 098 - Doble konjunksjonar 099 - Genitiv 100 - Adverb
-
- Tidlegare
- Neste
- MP3
- A -
- A
- A+
41 [førtiein]
Kome seg fram
41 [einundvierzig]
Velg hvordan du vil se oversettelsen:
Verdsspråket engelsk
Engelsk er det mest utbreidde språket i verda. Men mandarin, eller høgkinesisk, har det høgste talet med morsmålsbrukarar. Engesk er morsmål for «berre» 350 millionar menneske. Trass dette har engelsk stor påverknad på andre språk. Sidan midten av det 20. hundreåret har engelsk vorte enormt mykje viktigare. Det er fyrst og fremst fordi USA har vorte ei supermakt. I mange land er engelsk det fyrste framandspråket i skulen. Internasjonale organisasjonar brukar engelsk som offisielt språk. Engelsk er òg offisielt språk eller omgangsspråk i mange land. Men det er mogleg at andre språk snart overtek desse funksjonane. Engelsk høyrer til dei vestgermanske språka. Difor er det nærskyld tysk, til dømes. Dei siste 1000 åra har språka forandra seg mykje. Tidlegare var engelsk eit bøyingsspråk. I dag har dei fleste endingane med grammatiske funksjonar falle bort. Difor kan du i dag rekne engelsk til dei analytiske språka. Denne typen språk liknar meir på kinesisk enn på tysk. I framtida blir truleg engelsk endå meir forenkla. Dei sterke verba blir kjem truleg til å falle bort. Samanlikna med andre indoeuropeiske språk er engelsk enkelt. Men engelsk rettskriving er veldig vanskeleg. Det er fordi skrifta og uttalen er sterkt skilde frå kvarandre. Rettskrivinga i engelsk har vore lik i fleire hundre år. Uttalen har derimot endra seg mykje. Konsekvensen er at dei framleis skriv slik dei snakka i år 1400. Og det er fleire inkonsekvensar i uttalen. Berre for bokstavkombinasjonen ough finst det seks variantar! Prøv sjølv! – thorough, thought, through, rough, bough, cough.
Visste du?
Slovakisk er et Vest-Slavisk språk. Språket er morsmål for mer enn 5 millioner mennesker. Det er nært knyttet til nabolandet Tsjekkia. Dette er mye på grunn av deres felles fortid som Tsjekkoslovakia. Vokabularet i disse to språkene er stort sett identiske. Forskjellen er primært i tonefallet. Slovakisk ble til ut i fra mange dialekter i det 10. århundre. Det ble senere påvirket av nabo språk i en lang tid. Dagens språk ble ikke etablert før på det 19. århundre. Noen ting kunne vært forenklet i sammenligning til det Tsjekkiske. De mange ulike dialektene har overlevd. Slovakisk er skrevet med det latinske alfabet. Og det er det språket som er lettest forstått av andre slaviske talende. Du kan si at Slovakisk er et slags mellomspråk i de slaviske land. En god grunn til å komme i enighet med dette vakre språket.
Slovakisk er et Vest-Slavisk språk. Språket er morsmål for mer enn 5 millioner mennesker. Det er nært knyttet til nabolandet Tsjekkia. Dette er mye på grunn av deres felles fortid som Tsjekkoslovakia. Vokabularet i disse to språkene er stort sett identiske. Forskjellen er primært i tonefallet. Slovakisk ble til ut i fra mange dialekter i det 10. århundre. Det ble senere påvirket av nabo språk i en lang tid. Dagens språk ble ikke etablert før på det 19. århundre. Noen ting kunne vært forenklet i sammenligning til det Tsjekkiske. De mange ulike dialektene har overlevd. Slovakisk er skrevet med det latinske alfabet. Og det er det språket som er lettest forstått av andre slaviske talende. Du kan si at Slovakisk er et slags mellomspråk i de slaviske land. En god grunn til å komme i enighet med dette vakre språket.