Ordliste

nn På veg   »   af Onderweg

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [sewe en dertig]

Onderweg

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. Hy-r- mo-o-f--ts. H_ r_ m__________ H- r- m-t-r-i-t-. ----------------- Hy ry motorfiets. 0
Han syklar. Hy r--f-e--. H_ r_ f_____ H- r- f-e-s- ------------ Hy ry fiets. 0
Han går til fots. Hy-ga-n t- -o--. H_ g___ t_ v____ H- g-a- t- v-e-. ---------------- Hy gaan te voet. 0
Han reiser med skipet. Hy-vaar---t-’n --ip. H_ v___ m__ ’_ s____ H- v-a- m-t ’- s-i-. -------------------- Hy vaar met ’n skip. 0
Han reiser med båten. H---aar---- ’n-b-o-. H_ v___ m__ ’_ b____ H- v-a- m-t ’- b-o-. -------------------- Hy vaar met ’n boot. 0
Han svømmer. Hy s-em. H_ s____ H- s-e-. -------- Hy swem. 0
Er det farleg her? I- -i- -----gev---li-? I_ d__ h___ g_________ I- d-t h-e- g-v-a-l-k- ---------------------- Is dit hier gevaarlik? 0
Er det farleg å haike åleine? I--dit gev-a-lik-o- al-ee--t- r--o-p? I_ d__ g________ o_ a_____ t_ r______ I- d-t g-v-a-l-k o- a-l-e- t- r-l-o-? ------------------------------------- Is dit gevaarlik om alleen te ryloop? 0
Er det farleg å gå tur om natta? I- d-t--ev--r--- o---- ---- s-a--i--------nd? I_ d__ g________ o_ t_ g___ s___ i_ d__ a____ I- d-t g-v-a-l-k o- t- g-a- s-a- i- d-e a-n-? --------------------------------------------- Is dit gevaarlik om te gaan stap in die aand? 0
Vi har køyrt oss vill. On- --t -er---a-. O__ h__ v________ O-s h-t v-r-w-a-. ----------------- Ons het verdwaal. 0
Vi er på feil veg. O-- -s-op--ie-verk--r-e pad. O__ i_ o_ d__ v________ p___ O-s i- o- d-e v-r-e-r-e p-d- ---------------------------- Ons is op die verkeerde pad. 0
Vi må snu. Ons-moet -m-r--i. O__ m___ o_______ O-s m-e- o-d-a-i- ----------------- Ons moet omdraai. 0
Kvar kan eg parkere her? Wa----a--men--hi-- -a-keer? W___ k__ m___ h___ p_______ W-a- k-n m-n- h-e- p-r-e-r- --------------------------- Waar kan mens hier parkeer? 0
Finst det ein parkeringsplass her? Is h-er----par--erar--? I_ h___ ’_ p___________ I- h-e- ’- p-r-e-r-r-a- ----------------------- Is hier ’n parkeerarea? 0
Kor lenge kan eg parkere her? Hoe la-k---n m-n--h-e---ar---r? H__ l___ k__ m___ h___ p_______ H-e l-n- k-n m-n- h-e- p-r-e-r- ------------------------------- Hoe lank kan mens hier parkeer? 0
Går du på ski? S---u? S__ u_ S-i u- ------ Ski u? 0
Køyrer du opp med skiheisen? Ga-n u m-t d---skihy-er n- --? G___ u m__ d__ s_______ n_ b__ G-a- u m-t d-e s-i-y-e- n- b-? ------------------------------ Gaan u met die skihyser na bo? 0
Går det an å leige ski her? K-- me-s--ier-ski’s ----? K__ m___ h___ s____ h____ K-n m-n- h-e- s-i-s h-u-? ------------------------- Kan mens hier ski’s huur? 0

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!