Ordliste

nn Ordenstal   »   de Ordinalzahlen

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordenstal

Ordenstal

61 [einundsechzig]

Ordinalzahlen

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk German Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. Der -r-t--M---- -s----r -an--r. D__ e____ M____ i__ d__ J______ D-r e-s-e M-n-t i-t d-r J-n-a-. ------------------------------- Der erste Monat ist der Januar. 0
Den andre månaden er februar. Der zweit- M-na----t-d-r Fe-----. D__ z_____ M____ i__ d__ F_______ D-r z-e-t- M-n-t i-t d-r F-b-u-r- --------------------------------- Der zweite Monat ist der Februar. 0
Den tredje månaden er mars. Der -rit-e ----t -st d-r Mär-. D__ d_____ M____ i__ d__ M____ D-r d-i-t- M-n-t i-t d-r M-r-. ------------------------------ Der dritte Monat ist der März. 0
Den fjerde månaden er april. D-- v--rte -o-a---st-----April. D__ v_____ M____ i__ d__ A_____ D-r v-e-t- M-n-t i-t d-r A-r-l- ------------------------------- Der vierte Monat ist der April. 0
Den femte månaden er mai. Der----fte--on-- -s- d-- Ma-. D__ f_____ M____ i__ d__ M___ D-r f-n-t- M-n-t i-t d-r M-i- ----------------------------- Der fünfte Monat ist der Mai. 0
Den sjette månaden er juni. D-r-se-hs---M-n-t--s- d-----ni. D__ s______ M____ i__ d__ J____ D-r s-c-s-e M-n-t i-t d-r J-n-. ------------------------------- Der sechste Monat ist der Juni. 0
Seks månader er eit halvt år. Sechs-M-na-- -i-- e-- h----s-J-hr. S____ M_____ s___ e__ h_____ J____ S-c-s M-n-t- s-n- e-n h-l-e- J-h-. ---------------------------------- Sechs Monate sind ein halbes Jahr. 0
Januar, februar, mars, J--u-r--F--ru-r---ä--, J______ F_______ M____ J-n-a-, F-b-u-r- M-r-, ---------------------- Januar, Februar, März, 0
april, mai og juni. A------Ma- -n----ni. A_____ M__ u__ J____ A-r-l- M-i u-d J-n-. -------------------- April, Mai und Juni. 0
Den sjuande månaden er juli. De- --e------n-t--s- d-r--uli. D__ s_____ M____ i__ d__ J____ D-r s-e-t- M-n-t i-t d-r J-l-. ------------------------------ Der siebte Monat ist der Juli. 0
Den åttande månaden er august. De- a-hte Mo--t---- d---A-g-s-. D__ a____ M____ i__ d__ A______ D-r a-h-e M-n-t i-t d-r A-g-s-. ------------------------------- Der achte Monat ist der August. 0
Den niande månaden er september. D-r-neu-t- -ona- --t --- ----em-e-. D__ n_____ M____ i__ d__ S_________ D-r n-u-t- M-n-t i-t d-r S-p-e-b-r- ----------------------------------- Der neunte Monat ist der September. 0
Den tiande månaden er oktober. Der-z-h--e-Mona- --- de--Ok--be-. D__ z_____ M____ i__ d__ O_______ D-r z-h-t- M-n-t i-t d-r O-t-b-r- --------------------------------- Der zehnte Monat ist der Oktober. 0
Den ellevte månaden er november. Der-elft--------i-----r N-ve-be-. D__ e____ M____ i__ d__ N________ D-r e-f-e M-n-t i-t d-r N-v-m-e-. --------------------------------- Der elfte Monat ist der November. 0
Den tolvte månaden er desember. De- --ö-f-e ----t-is----r -ezem--r. D__ z______ M____ i__ d__ D________ D-r z-ö-f-e M-n-t i-t d-r D-z-m-e-. ----------------------------------- Der zwölfte Monat ist der Dezember. 0
Tolv månader er eitt år. Z-ö---Mo-a-e---nd --- J--r. Z____ M_____ s___ e__ J____ Z-ö-f M-n-t- s-n- e-n J-h-. --------------------------- Zwölf Monate sind ein Jahr. 0
Juli, august, september, J-l-- Aug-s-- --p--m--r, J____ A______ S_________ J-l-, A-g-s-, S-p-e-b-r- ------------------------ Juli, August, September, 0
oktober, november og desember. Ok-ob--,----e---r u----e-emb--. O_______ N_______ u__ D________ O-t-b-r- N-v-m-e- u-d D-z-m-e-. ------------------------------- Oktober, November und Dezember. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...