Ordliste

nn På veg   »   et Teel

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [kolmkümmend seitse]

Teel

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. T- -õid-b --o--r---t-ga. T_ s_____ m_____________ T- s-i-a- m-o-o-r-t-a-a- ------------------------ Ta sõidab mootorrattaga. 0
Han syklar. Ta -õidab-ja----tta--. T_ s_____ j___________ T- s-i-a- j-l-r-t-a-a- ---------------------- Ta sõidab jalgrattaga. 0
Han går til fots. T- -ä-b----a. T_ k___ j____ T- k-i- j-l-. ------------- Ta käib jala. 0
Han reiser med skipet. Ta-sõ---- -a---g-. T_ s_____ l_______ T- s-i-a- l-e-a-a- ------------------ Ta sõidab laevaga. 0
Han reiser med båten. Ta-sõida- ------a. T_ s_____ p_______ T- s-i-a- p-a-i-a- ------------------ Ta sõidab paadiga. 0
Han svømmer. Ta--ju-. T_ u____ T- u-u-. -------- Ta ujub. 0
Er det farleg her? Ka- si-n -n--htli-? K__ s___ o_ o______ K-s s-i- o- o-t-i-? ------------------- Kas siin on ohtlik? 0
Er det farleg å haike åleine? Ka- ü-s---- ---let--- o- o--l--? K__ ü______ h________ o_ o______ K-s ü-s-n-a h-ä-e-a-a o- o-t-i-? -------------------------------- Kas üksinda hääletada on ohtlik? 0
Er det farleg å gå tur om natta? Kas öö-i-- jal-t--a min-- on ---lik? K__ ö_____ j_______ m____ o_ o______ K-s ö-s-t- j-l-t-m- m-n-a o- o-t-i-? ------------------------------------ Kas öösiti jalutama minna on ohtlik? 0
Vi har køyrt oss vill. M- ----e--k-in-d. M_ o____ e_______ M- o-e-e e-s-n-d- ----------------- Me oleme eksinud. 0
Vi er på feil veg. M--ole-e ---el-te--. M_ o____ v____ t____ M- o-e-e v-l-l t-e-. -------------------- Me oleme valel teel. 0
Vi må snu. M- --ame-üm--r -ööra--. M_ p____ ü____ p_______ M- p-a-e ü-b-r p-ö-a-a- ----------------------- Me peame ümber pöörama. 0
Kvar kan eg parkere her? K-s---in----kid---a-b? K__ s___ p______ s____ K-s s-i- p-r-i-a s-a-? ---------------------- Kus siin parkida saab? 0
Finst det ein parkeringsplass her? K-- -iin on p--kim---latsi? K__ s___ o_ p______________ K-s s-i- o- p-r-i-i-p-a-s-? --------------------------- Kas siin on parkimisplatsi? 0
Kor lenge kan eg parkere her? K-- k--- saa- -i-n-par-i--? K__ k___ s___ s___ p_______ K-i k-u- s-a- s-i- p-r-i-a- --------------------------- Kui kaua saab siin parkida? 0
Går du på ski? K---t--su----a-e? K__ t_ s_________ K-s t- s-u-a-a-e- ----------------- Kas te suusatate? 0
Køyrer du opp med skiheisen? Ka--te-sõi--t--s-u--tõs-ukig- -l-s? K__ t_ s______ s_____________ ü____ K-s t- s-i-a-e s-u-a-õ-t-k-g- ü-e-? ----------------------------------- Kas te sõidate suusatõstukiga üles? 0
Går det an å leige ski her? Ka--s--n-s--b suu-----ae--t-d-? K__ s___ s___ s_____ l_________ K-s s-i- s-a- s-u-k- l-e-u-a-a- ------------------------------- Kas siin saab suuski laenutada? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Estonian (1-100) MP3 Estonian (1-100)
Ingen video funne!

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!