Ordliste

nn På veg   »   fi Matkalla

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [kolmekymmentäseitsemän]

Matkalla

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. H-n a-aa m-----r-pyö--l-ä. H__ a___ m________________ H-n a-a- m-o-t-r-p-ö-ä-l-. -------------------------- Hän ajaa moottoripyörällä. 0
Han syklar. Hän -ja- pyö-äl--. H__ a___ p________ H-n a-a- p-ö-ä-l-. ------------------ Hän ajaa pyörällä. 0
Han går til fots. Hä- m------ävell-n. H__ m____ k________ H-n m-n-e k-v-l-e-. ------------------- Hän menee kävellen. 0
Han reiser med skipet. Hän-ma-k----a-l-iva-la. H__ m________ l________ H-n m-t-u-t-a l-i-a-l-. ----------------------- Hän matkustaa laivalla. 0
Han reiser med båten. H-- me----venee--ä. H__ m____ v________ H-n m-n-e v-n-e-l-. ------------------- Hän menee veneellä. 0
Han svømmer. Hän---. H__ u__ H-n u-. ------- Hän ui. 0
Er det farleg her? Onko tä--l- v-a-a-li---? O___ t_____ v___________ O-k- t-ä-l- v-a-a-l-s-a- ------------------------ Onko täällä vaarallista? 0
Er det farleg å haike åleine? Onko---a---l--ta ------ta---ksi--pe--alo-y--i-l-? O___ v__________ m________ y____ p_______________ O-k- v-a-a-l-s-a m-t-u-t-a y-s-n p-u-a-o-y-d-l-ä- ------------------------------------------------- Onko vaarallista matkustaa yksin peukalokyydillä? 0
Er det farleg å gå tur om natta? O-ko va-ralli---,-m--n----llä----ely--e? O___ v___________ m____ y____ k_________ O-k- v-a-a-l-s-a- m-n-ä y-l-ä k-v-l-l-e- ---------------------------------------- Onko vaarallista, mennä yöllä kävelylle? 0
Vi har køyrt oss vill. O--m-e ajan-et ---h-an. O_____ a______ h_______ O-e-m- a-a-e-t h-r-a-n- ----------------------- Olemme ajaneet harhaan. 0
Vi er på feil veg. O-em-e--ä-r-llä---e-lä. O_____ v_______ t______ O-e-m- v-ä-ä-l- t-e-l-. ----------------------- Olemme väärällä tiellä. 0
Vi må snu. M-i--n -i-ää -------. M_____ p____ k_______ M-i-ä- p-t-ä k-ä-t-ä- --------------------- Meidän pitää kääntyä. 0
Kvar kan eg parkere her? M-ssä tää--ä-v-i--a-k---ra--? M____ t_____ v__ p___________ M-s-ä t-ä-l- v-i p-r-k-e-a-a- ----------------------------- Missä täällä voi parkkeerata? 0
Finst det ein parkeringsplass her? Onko -ä--l- p-r--ipa-k---a? O___ t_____ p______________ O-k- t-ä-l- p-r-k-p-i-k-j-? --------------------------- Onko täällä parkkipaikkoja? 0
Kor lenge kan eg parkere her? M-t---k-u----ä--lä v-i-pa-k--e----? M____ k____ t_____ v__ p___________ M-t-n k-u-n t-ä-l- v-i p-r-k-e-a-a- ----------------------------------- Miten kauan täällä voi parkkeerata? 0
Går du på ski? H--h-ä--ekö te? H__________ t__ H-i-d-t-e-ö t-? --------------- Hiihdättekö te? 0
Køyrer du opp med skiheisen? Me--t-----t- --i-t-hi-si-lä-y---? M________ t_ h_____________ y____ M-n-t-e-ö t- h-i-t-h-s-i-l- y-ö-? --------------------------------- Menettekö te hiihtohissillä ylös? 0
Går det an å leige ski her? Vo-k--tä-ltä---i--ta-s--set? V____ t_____ l______ s______ V-i-o t-ä-t- l-i-a-a s-k-e-? ---------------------------- Voiko täältä lainata sukset? 0

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!