Ordliste

nn På veg   »   ko 이동 중

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [서른일곱]

37 [seoleun-ilgob]

이동 중

idong jung

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. 그---토--- 타요. 그_ 오____ 타__ 그- 오-바-를 타-. ------------ 그는 오토바이를 타요. 0
ge-n-u- o---a-le-l ----. g______ o_________ t____ g-u-e-n o-o-a-l-u- t-y-. ------------------------ geuneun otobaileul tayo.
Han syklar. 그는--전-를-타요. 그_ 자___ 타__ 그- 자-거- 타-. ----------- 그는 자전거를 타요. 0
g-----n ----on---leul --y-. g______ j____________ t____ g-u-e-n j-j-o-g-o-e-l t-y-. --------------------------- geuneun jajeongeoleul tayo.
Han går til fots. 그는-걸어가-. 그_ 걸____ 그- 걸-가-. -------- 그는 걸어가요. 0
g--neu- -eo---o-a--. g______ g___________ g-u-e-n g-o---o-a-o- -------------------- geuneun geol-eogayo.
Han reiser med skipet. 그--배를--- 가-. 그_ 배_ 타_ 가__ 그- 배- 타- 가-. ------------ 그는 배를 타고 가요. 0
g-u---n-b--le-- t--o ----. g______ b______ t___ g____ g-u-e-n b-e-e-l t-g- g-y-. -------------------------- geuneun baeleul tago gayo.
Han reiser med båten. 그---트를-타고 -요. 그_ 보__ 타_ 가__ 그- 보-를 타- 가-. ------------- 그는 보트를 타고 가요. 0
g-u-e-n -o-eu-e-l -a-- g-yo. g______ b________ t___ g____ g-u-e-n b-t-u-e-l t-g- g-y-. ---------------------------- geuneun boteuleul tago gayo.
Han svømmer. 그- -영---요. 그_ 수__ 해__ 그- 수-을 해-. ---------- 그는 수영을 해요. 0
ge--eun-s--eon----l--aey-. g______ s__________ h_____ g-u-e-n s-y-o-g-e-l h-e-o- -------------------------- geuneun suyeong-eul haeyo.
Er det farleg her? 여기는 위험--? 여__ 위____ 여-는 위-해-? --------- 여기는 위험해요? 0
y---i-eu- ------ha--o? y________ w___________ y-o-i-e-n w-h-o-h-e-o- ---------------------- yeogineun wiheomhaeyo?
Er det farleg å haike åleine? 혼------킹 하- -은 --해요? 혼_ 히____ 하_ 것_ 위____ 혼- 히-하-킹 하- 것- 위-해-? -------------------- 혼자 히치하이킹 하는 것은 위험해요? 0
h-nj- ---hi-aiki-- -an--- g-o---------eo---e-o? h____ h___________ h_____ g_______ w___________ h-n-a h-c-i-a-k-n- h-n-u- g-o---u- w-h-o-h-e-o- ----------------------------------------------- honja hichihaiking haneun geos-eun wiheomhaeyo?
Er det farleg å gå tur om natta? 밤에-혼--산--는 것은-위험--? 밤_ 혼_ 산___ 것_ 위____ 밤- 혼- 산-하- 것- 위-해-? ------------------- 밤에 혼자 산책하는 것은 위험해요? 0
bam-e h-nj--sa-cha-g------ -e-s-e-n -ihe-mh--yo? b____ h____ s_____________ g_______ w___________ b-m-e h-n-a s-n-h-e-h-n-u- g-o---u- w-h-o-h-e-o- ------------------------------------------------ bam-e honja sanchaeghaneun geos-eun wiheomhaeyo?
Vi har køyrt oss vill. 우리---전하다-길----어요. 우__ 운___ 길_ 잃____ 우-는 운-하- 길- 잃-어-. ----------------- 우리는 운전하다 길을 잃었어요. 0
u-ine---u-jeonha---g-l-----ilh-eo---e--o. u______ u_________ g______ i_____________ u-i-e-n u-j-o-h-d- g-l-e-l i-h-e-s---o-o- ----------------------------------------- ulineun unjeonhada gil-eul ilh-eoss-eoyo.
Vi er på feil veg. 우리--길을 -못-들-어요. 우__ 길_ 잘_ 들____ 우-는 길- 잘- 들-어-. --------------- 우리는 길을 잘못 들었어요. 0
uli--un g-l--u--jal----d--l----s-e-y-. u______ g______ j_____ d______________ u-i-e-n g-l-e-l j-l-o- d-u---o-s-e-y-. -------------------------------------- ulineun gil-eul jalmos deul-eoss-eoyo.
Vi må snu. 우리--돌아-야---. 우__ 돌___ 해__ 우-는 돌-가- 해-. ------------ 우리는 돌아가야 해요. 0
ulineu- -ol--g-ya--ae-o. u______ d________ h_____ u-i-e-n d-l-a-a-a h-e-o- ------------------------ ulineun dol-agaya haeyo.
Kvar kan eg parkere her? 여---디--주차할 수-있-요? 여_ 어__ 주__ 수 있___ 여- 어-에 주-할 수 있-요- ----------------- 여기 어디에 주차할 수 있어요? 0
y--gi ---ie-j--h-h---su-is--e-yo? y____ e____ j_______ s_ i________ y-o-i e-d-e j-c-a-a- s- i-s-e-y-? --------------------------------- yeogi eodie juchahal su iss-eoyo?
Finst det ein parkeringsplass her? 여-- 주-장--있-요? 여__ 주___ 있___ 여-에 주-장- 있-요- ------------- 여기에 주차장이 있어요? 0
y-ogi--juc-aj--g-i-i-s--o--? y_____ j__________ i________ y-o-i- j-c-a-a-g-i i-s-e-y-? ---------------------------- yeogie juchajang-i iss-eoyo?
Kor lenge kan eg parkere her? 여기서 -마- 오래-주-할-수-있--? 여__ 얼__ 오_ 주__ 수 있___ 여-서 얼-나 오- 주-할 수 있-요- --------------------- 여기서 얼마나 오래 주차할 수 있어요? 0
y----seo e---ana-o-a- juc--ha- -u i---eoyo? y_______ e______ o___ j_______ s_ i________ y-o-i-e- e-l-a-a o-a- j-c-a-a- s- i-s-e-y-? ------------------------------------------- yeogiseo eolmana olae juchahal su iss-eoyo?
Går du på ski? 스- -요? 스_ 타__ 스- 타-? ------ 스키 타요? 0
seuk- -a--? s____ t____ s-u-i t-y-? ----------- seuki tayo?
Køyrer du opp med skiheisen? 스- -프트--- 꼭대기----요? 스_ 리__ 타_ 꼭____ 가__ 스- 리-트 타- 꼭-기-지 가-? ------------------- 스키 리프트 타고 꼭대기까지 가요? 0
seu---l-pe---u--a-- -ko-da-g---aji-ga-o? s____ l_______ t___ k_____________ g____ s-u-i l-p-u-e- t-g- k-o-d-e-i-k-j- g-y-? ---------------------------------------- seuki lipeuteu tago kkogdaegikkaji gayo?
Går det an å leige ski her? 여기서--키-----수 있어요? 여__ 스__ 빌_ 수 있___ 여-서 스-를 빌- 수 있-요- ----------------- 여기서 스키를 빌릴 수 있어요? 0
y-o--se- -eukil-u--b-llil s- is--eo-o? y_______ s________ b_____ s_ i________ y-o-i-e- s-u-i-e-l b-l-i- s- i-s-e-y-? -------------------------------------- yeogiseo seukileul billil su iss-eoyo?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Korean (1-100) MP3 Korean (1-100)
Ingen video funne!

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!