Ordliste

nn På veg   »   en En route

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [thirty-seven]

En route

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. H- dr-ve--a-m--o-b-ke. H_ d_____ a m_________ H- d-i-e- a m-t-r-i-e- ---------------------- He drives a motorbike. 0
Han syklar. H--ri-e- a--icycle. H_ r____ a b_______ H- r-d-s a b-c-c-e- ------------------- He rides a bicycle. 0
Han går til fots. He-w--k-. H_ w_____ H- w-l-s- --------- He walks. 0
Han reiser med skipet. H--g--s by s---. H_ g___ b_ s____ H- g-e- b- s-i-. ---------------- He goes by ship. 0
Han reiser med båten. He g-e---- b-at. H_ g___ b_ b____ H- g-e- b- b-a-. ---------------- He goes by boat. 0
Han svømmer. H- -w--s. H_ s_____ H- s-i-s- --------- He swims. 0
Er det farleg her? Is it-dan--ro-- h--e? I_ i_ d________ h____ I- i- d-n-e-o-s h-r-? --------------------- Is it dangerous here? 0
Er det farleg å haike åleine? Is it -a-g-r-u--to-hitchhike a--ne? I_ i_ d________ t_ h________ a_____ I- i- d-n-e-o-s t- h-t-h-i-e a-o-e- ----------------------------------- Is it dangerous to hitchhike alone? 0
Er det farleg å gå tur om natta? I---t da-g-r------ g--f-----wa---at n----? I_ i_ d________ t_ g_ f__ a w___ a_ n_____ I- i- d-n-e-o-s t- g- f-r a w-l- a- n-g-t- ------------------------------------------ Is it dangerous to go for a walk at night? 0
Vi har køyrt oss vill. W--go----s-. W_ g__ l____ W- g-t l-s-. ------------ We got lost. 0
Vi er på feil veg. W---e ----he ----g --a-. W____ o_ t__ w____ r____ W-’-e o- t-e w-o-g r-a-. ------------------------ We’re on the wrong road. 0
Vi må snu. W- ---t tu-- ar--n-. W_ m___ t___ a______ W- m-s- t-r- a-o-n-. -------------------- We must turn around. 0
Kvar kan eg parkere her? Wher- -an--n- p--k -e--? W____ c__ o__ p___ h____ W-e-e c-n o-e p-r- h-r-? ------------------------ Where can one park here? 0
Finst det ein parkeringsplass her? I---he-- --par-i-- lo- ----? I_ t____ a p______ l__ h____ I- t-e-e a p-r-i-g l-t h-r-? ---------------------------- Is there a parking lot here? 0
Kor lenge kan eg parkere her? H------g--an-one pa-k he-e? H__ l___ c__ o__ p___ h____ H-w l-n- c-n o-e p-r- h-r-? --------------------------- How long can one park here? 0
Går du på ski? Do--o-----? D_ y__ s___ D- y-u s-i- ----------- Do you ski? 0
Køyrer du opp med skiheisen? Do -o- -ake-t-- sk--li-- -o -he-top? D_ y__ t___ t__ s__ l___ t_ t__ t___ D- y-u t-k- t-e s-i l-f- t- t-e t-p- ------------------------------------ Do you take the ski lift to the top? 0
Går det an å leige ski her? Ca--one---nt---i--h-r-? C__ o__ r___ s___ h____ C-n o-e r-n- s-i- h-r-? ----------------------- Can one rent skis here? 0

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!