Ordliste

nn På veg   »   sl Na poti

37 [trettisju]

På veg

På veg

37 [sedemintrideset]

Na poti

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Han køyrer motorsykkel. O---- -el-- z-mo-o-ni- --le--m--- -o-----m-. O_ s_ p____ z m_______ k______ (_ m_________ O- s- p-l-e z m-t-r-i- k-l-s-m (- m-t-r-e-)- -------------------------------------------- On se pelje z motornim kolesom (z motorjem). 0
Han syklar. O- -- pe-je-s-k-l--o-. O_ s_ p____ s k_______ O- s- p-l-e s k-l-s-m- ---------------------- On se pelje s kolesom. 0
Han går til fots. O- --e---š. O_ g__ p___ O- g-e p-š- ----------- On gre peš. 0
Han reiser med skipet. On s--p-l-e z -ad--. O_ s_ p____ z l_____ O- s- p-l-e z l-d-o- -------------------- On se pelje z ladjo. 0
Han reiser med båten. O- -e---lje-s--o----. O_ s_ p____ s č______ O- s- p-l-e s č-l-o-. --------------------- On se pelje s čolnom. 0
Han svømmer. O- p---a. O_ p_____ O- p-a-a- --------- On plava. 0
Er det farleg her? Ali-j- t-ka--n-v--n-? A__ j_ t____ n_______ A-i j- t-k-j n-v-r-o- --------------------- Ali je tukaj nevarno? 0
Er det farleg å haike åleine? A----e -uk---n-varn-- če sam po-uj---- ---o--opo-? A__ j_ t____ n_______ č_ s__ p______ z a__________ A-i j- t-k-j n-v-r-o- č- s-m p-t-j-š z a-t-š-o-o-? -------------------------------------------------- Ali je tukaj nevarno, če sam potuješ z avtoštopom? 0
Er det farleg å gå tur om natta? A-- -- -e-nev-r-o ---eh-j--- ponoč-? A__ s_ j_ n______ s_________ p______ A-i s- j- n-v-r-o s-r-h-j-t- p-n-č-? ------------------------------------ Ali se je nevarno sprehajati ponoči? 0
Vi har køyrt oss vill. Za-li smo. Z____ s___ Z-š-i s-o- ---------- Zašli smo. 0
Vi er på feil veg. Na-n-p--n--p-ti----. N_ n______ p___ s___ N- n-p-č-i p-t- s-o- -------------------- Na napačni poti smo. 0
Vi må snu. Mo---o -- --n---. M_____ s_ v______ M-r-m- s- v-n-t-. ----------------- Moramo se vrniti. 0
Kvar kan eg parkere her? K----e---k-j lahk- p---i-a? K__ s_ t____ l____ p_______ K-e s- t-k-j l-h-o p-r-i-a- --------------------------- Kje se tukaj lahko parkira? 0
Finst det ein parkeringsplass her? J- tuk-j-ka---o ---kirišč-? J_ t____ k_____ p__________ J- t-k-j k-k-n- p-r-i-i-č-? --------------------------- Je tukaj kakšno parkirišče? 0
Kor lenge kan eg parkere her? Kak- do-go -e---e -uk-j-pa-k-ra--? K___ d____ s_ s__ t____ p_________ K-k- d-l-o s- s-e t-k-j p-r-i-a-i- ---------------------------------- Kako dolgo se sme tukaj parkirati? 0
Går du på ski? A-i-smu-at-? A__ s_______ A-i s-u-a-e- ------------ Ali smučate? 0
Køyrer du opp med skiheisen? Se b-s----e------g---- s-uč--sko-žič-ic-----d---ic-- v-ečn-co-? S_ b____ p______ g__ s s________ ž______ (__________ v_________ S- b-s-e p-l-a-i g-r s s-u-a-s-o ž-č-i-o (-e-e-n-c-, v-e-n-c-)- --------------------------------------------------------------- Se boste peljali gor s smučarsko žičnico (sedežnico, vlečnico)? 0
Går det an å leige ski her? Si j- m-----t-----i--os-d-t-------? S_ j_ m____ t____ i_________ s_____ S- j- m-ž-o t-k-j i-p-s-d-t- s-u-i- ----------------------------------- Si je možno tukaj izposoditi smuči? 0

Å prate med seg sjølv

Når nokon pratar med seg sjølv, er det mest komisk for dei som høyrer på. Likevel pratar nesten alle menneske med seg sjølv rett som det er. Psykologar reknar med at meir enn 95 prosent av vaksne gjer det. Born pratar nesten alltid med seg sjølve når dei leikjer. Å prate med seg sjølv er atlså heilt normalt. Her handlar det om ein spesiell form for kommunikasjon. Og det har fleire fordeler å prate med seg sjølv av og til! Fordi gjennom språket ordnar vi tankane våre. Når vi pratar med oss sjølve, bryt den indre stemma ut. Du kan seie at det handlar om å tenkje høgt. Tankespreidde eller distre folk pratar særleg ofte med seg sjølve. Hjå dei er eit bestemt område i hjernen mindre aktivt. Difor er dei dårlegare organiserte. Når dei pratar med seg sjølve, hjelper dei seg sjølve å planleggje. Å prate med oss sjølve kan òg hjelpe oss å kome til ei avgjerd. Og det er ein særs god metode å stresse ned på. Når du pratar med deg sjølv, aukar du konsentrasjonen og yteevna. Fordi det tek lengre tid å seie noko høgt enn å berre tenkje det. Vi er meir klar over tankane våre når vi seier dei høgt. Vi løyser vanskelege prøver betre når vi pratar med oss sjølve undervegs. Det har ulike eksperiment vist. Vi kan òg setje mot i oss sjølve ved å snakke med oss sjølve. Fleire idrettsfolk pratar med seg sjølve for å motivere seg. Diverre pratar vi mest med oss sjølve i negative situasjonar. Difor burde vi alltid prøve å formulere alt positivt. Og vi må ofte seie oppatt kva vi ynskjer oss. Slik kan vi påverke handlingane våre positivt gjennom å prate med oss sjølve. Det fungerer diverre berre når vi er realistiske!
Visste du?
Rumensk tilhører det Østlige Romanske Språk. Det er morsmål for omtrent 28 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Romania og Moldova. Rumensk er det offisielle språket i republikken Moldova. Det er også Rumensk-talende samfunn i Serbia og Ukraina. Rumensk stammer fra Latin. Romerne hadde tidligere to provinser i regionen rundt Donau. Rumensk er nært knyttet til Italiensk. Derfor kan Rumenere stort sett forstå Italiensk. Den andre veien er vanskeligere. Årsaken er at det Rumenske inneholder mange slaviske ord. Tonefallet ble påvirket av naboer i det slaviske språkområdet. Som et resultat av det har det Rumenske alfabetet noen spesielle symboler. Rumensk er skrevet likt som det er uttalt. Det har mange likhetstrekk med strukturen som i gammel latin. Det er nettopp det som gjør oppdagelsen av dette språket så spennende!