Ordliste
I butikken » I butikken
-
NN
Nynorsk
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NN Nynorsk
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
NO
Norwegian
- AR Arabic
- DE German
- EN English (US)
- EN English (UK)
- ES Spanish
- FR French
- IT Italian
- JA Japanese
- PT Portuguese (PT)
- PT Portuguese (BR)
- ZH Chinese (Simplified)
- AD Adyghe
- AF Afrikaans
- AM Amharic
- BE Belarusian
- BG Bulgarian
- BN Bengali
- BS Bosnian
- CA Catalan
- CS Czech
- DA Danish
- EL Greek
- EO Esperanto
- ET Estonian
- FA Persian
- FI Finnish
- HE Hebrew
- HI Hindi
- HR Croatian
- HU Hungarian
- HY Armenian
- ID Indonesian
- KA Georgian
- KK Kazakh
- KN Kannada
- KO Korean
- KU Kurdish (Kurmanji)
- KY Kyrgyz
- LT Lithuanian
- LV Latvian
- MK Macedonian
- MR Marathi
- NL Dutch
- NO Norwegian
- PA Punjabi
- PL Polish
- RO Romanian
- RU Russian
- SK Slovak
- SL Slovenian
- SQ Albanian
- SR Serbian
- SV Swedish
- TA Tamil
- TE Telugu
- TH Thai
- TI Tigrinya
- TL Tagalog
- TR Turkish
- UK Ukrainian
- UR Urdu
- VI Vietnamese
-
-
001 - Personar 002 - Familie 003 - Bli kjent 004 - På skulen 005 - Land og språk 006 - Lese og skrive 007 - Tal 008 - Klokkeslett 009 - Vekedagar 010 - I går – i dag – i morgon 011 - Månader 012 - Drikke 013 - Aktivitetar 014 - Farger 015 - Frukt og matvarer 016 - Årstider og vêr 017 - I huset 018 - Husvask 019 - På kjøkenet 020 - Småprat 1 021 - Småprat 2 022 - Småprat 3 023 - Å lære framandspråk 024 - Avtale 025 - I byen026 - Ute i naturen 027 - På hotell – ankomst 028 - På hotellet – klager 029 - På restaurant 1 030 - På restaurant 2 031 - På restaurant 3 032 - På restaurant 4 033 - På togstatsjonen 034 - På toget 035 - På flyplassen 036 - Kollektivtrafikk 037 - På veg 038 - I drosja 039 - Biluhell 040 - Spørje etter vegen 041 - Kome seg fram 042 - Omvising i byen 043 - I dyreparken 044 - Gå ut på kvelden 045 - På kino 046 - På diskotek 047 - Planleggje ei reise 048 - Ferieaktivitetar 049 - Idrett 050 - I svømmehallen051 - Gjere ærend 052 - I butikken 053 - Butikkar 054 - Handle 055 - Arbeide 056 - Kjensler 057 - Hjå legen 058 - Kroppsdelar 059 - På postkontoret 060 - I banken 061 - Ordenstal 062 - Stille spørsmål 1 063 - Stille spørsmål 2 064 - Nekting 1 065 - Nekting 2 066 - Eigedomspronomen 1 067 - Eigedomspronomen 2 068 - stor - liten 069 - trenge - ville 070 - ville noko 1 071 - ville noko 2 072 - måtte noko 073 - ha lov til noko 074 - be om noko 075 - grunngje noko 1076 - grunngje noko 2 077 - grunngje noko 3 078 - Adjektiv 1 079 - Adjektiv 2 080 - Adjektiv 3 081 - Fortid 1 082 - Fortid 2 083 - Fortid 3 084 - Fortid 4 085 - Spørsmål – fortid 1 086 - Spørsmål - fortid 2 087 - Fortid av modale hjelpeverb 1 088 - Fortid av modale hjelpeverb 2 089 - Imperativ 1 090 - Imperativ 2 091 - Leddsetningar med at 1 092 - Leddsetningar med at 2 093 - Leddsetningar med om 094 - Konjunksjonar 1 095 - Konjunksjonar 2 096 - Konjunksjonar 3 097 - Konjunksjonar 4 098 - Doble konjunksjonar 099 - Genitiv 100 - Adverb
-
- Tidlegare
- Neste
- MP3
- A -
- A
- A+
52 [femtito / to og femti]
I butikken
52 [femtito]
Velg hvordan du vil se oversettelsen:
Kvinner er flinkare i språk enn menn!
Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!