Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   no Kollektivtrafikk

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? Hvor e--b-s-h--d---a-se-? H___ e_ b________________ H-o- e- b-s-h-l-e-l-s-e-? ------------------------- Hvor er bussholdeplassen? 0
Kva buss går til sentrum? Hvil--n --ss --r-til se--r-m? H______ b___ g__ t__ s_______ H-i-k-n b-s- g-r t-l s-n-r-m- ----------------------------- Hvilken buss går til sentrum? 0
Kva linje må eg ta? H--lk-n-l--j-----j-g --? H______ l____ m_ j__ t__ H-i-k-n l-n-e m- j-g t-? ------------------------ Hvilken linje må jeg ta? 0
Må eg byte buss? M---eg---t-----s-? M_ j__ b____ b____ M- j-g b-t-e b-s-? ------------------ Må jeg bytte buss? 0
Kvar må eg byte? Hvor-må --g----te? H___ m_ j__ b_____ H-o- m- j-g b-t-e- ------------------ Hvor må jeg bytte? 0
Kva kostar billetten? Hv----st-r ---l-----? H__ k_____ b_________ H-a k-s-e- b-l-e-t-n- --------------------- Hva koster billetten? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? Hv-r---ng--stop---r--et--i--sent-u-? H___ m____ s____ e_ d__ t__ s_______ H-o- m-n-e s-o-p e- d-t t-l s-n-r-m- ------------------------------------ Hvor mange stopp er det til sentrum? 0
Du må gå av her. Du må--- av he-. D_ m_ g_ a_ h___ D- m- g- a- h-r- ---------------- Du må gå av her. 0
Du må byte buss her. Du--- b-t-e-b--s--e-. D_ m_ b____ b___ h___ D- m- b-t-e b-s- h-r- --------------------- Du må bytte buss her. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Ne-------a---komm-r------m-m-nu----. N____ T_____ k_____ o_ f__ m________ N-s-e T-b-n- k-m-e- o- f-m m-n-t-e-. ------------------------------------ Neste T-bane kommer om fem minutter. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. N---e --ik- komm-- om-t--mi-utt-r. N____ t____ k_____ o_ t_ m________ N-s-e t-i-k k-m-e- o- t- m-n-t-e-. ---------------------------------- Neste trikk kommer om ti minutter. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. N-s-e b-ss -omme- -m ---t-- m---tt--. N____ b___ k_____ o_ f_____ m________ N-s-e b-s- k-m-e- o- f-m-e- m-n-t-e-. ------------------------------------- Neste buss kommer om femten minutter. 0
Når går den siste T-banen? Nå--gå- de--s-ste----a--n? N__ g__ d__ s____ T_______ N-r g-r d-n s-s-e T-b-n-n- -------------------------- Når går den siste T-banen? 0
Når går den siste trikken? N-r-g-r -e--s---e-t-ikk-n? N__ g__ d__ s____ t_______ N-r g-r d-n s-s-e t-i-k-n- -------------------------- Når går den siste trikken? 0
Når går den siste bussen? N------ -en ---t- --sse-? N__ g__ d__ s____ b______ N-r g-r d-n s-s-e b-s-e-? ------------------------- Når går den siste bussen? 0
Har du billett? Har-d- --llett? H__ d_ b_______ H-r d- b-l-e-t- --------------- Har du billett? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. B-l--tt? - N--, --t -a--jeg----e. B_______ – N___ d__ h__ j__ i____ B-l-e-t- – N-i- d-t h-r j-g i-k-. --------------------------------- Billett? – Nei, det har jeg ikke. 0
Då må du betale bot. Da--å--u-be---e -ot. D_ m_ d_ b_____ b___ D- m- d- b-t-l- b-t- -------------------- Da må du betale bot. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Norwegian (1-100) MP3 Norwegian (1-100)
Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!