Ordliste

nn I butikken   »   pl W domu handlowym

52 [femtito / to og femti]

I butikken

I butikken

52 [pięćdziesiąt dwa]

W domu handlowym

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Skal vi gå til butikken? Pój----my -o -o-- ------we-o? P________ d_ d___ h__________ P-j-z-e-y d- d-m- h-n-l-w-g-? ----------------------------- Pójdziemy do domu handlowego? 0
Eg må gjere nokre innkjøp. M-szę z-ob-----k---. M____ z_____ z______ M-s-ę z-o-i- z-k-p-. -------------------- Muszę zrobić zakupy. 0
Eg vil handle mykje. Chcę-zr-bić -uże-z-k-py. C___ z_____ d___ z______ C-c- z-o-i- d-ż- z-k-p-. ------------------------ Chcę zrobić duże zakupy. 0
Kvar er kontorsakene? Gdzi--s--a-t---ł---i-r-w-? G____ s_ a_______ b_______ G-z-e s- a-t-k-ł- b-u-o-e- -------------------------- Gdzie są artykuły biurowe? 0
Eg treng konvoluttar og brevpapir. Pot---buję--o-e-ty - -a-ie--listo--. P_________ k______ i p_____ l_______ P-t-z-b-j- k-p-r-y i p-p-e- l-s-o-y- ------------------------------------ Potrzebuję koperty i papier listowy. 0
Eg treng kulepennar og tusjar. Pot----u-----u-o--sy i -la-astr-. P_________ d________ i f_________ P-t-z-b-j- d-u-o-i-y i f-a-a-t-y- --------------------------------- Potrzebuję długopisy i flamastry. 0
Kvar er møblane? G-z-e -- --b--? G____ s_ m_____ G-z-e s- m-b-e- --------------- Gdzie są meble? 0
Eg treng eit skåp og ein kommode. Pot--e---- ---fę i kom-dę. P_________ s____ i k______ P-t-z-b-j- s-a-ę i k-m-d-. -------------------------- Potrzebuję szafę i komodę. 0
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. Po--z-bu-ę -i-----i --ga-. P_________ b_____ i r_____ P-t-z-b-j- b-u-k- i r-g-ł- -------------------------- Potrzebuję biurko i regał. 0
Kvar er leikene? G---e s- --b-wki? G____ s_ z_______ G-z-e s- z-b-w-i- ----------------- Gdzie są zabawki? 0
Eg treng ei dokke og ein bamse. P---z--uję--a-kę-- m--i-. P_________ l____ i m_____ P-t-z-b-j- l-l-ę i m-s-a- ------------------------- Potrzebuję lalkę i misia. 0
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. P---zeb--ę p-ł-ę-no-ną-- s-a-hy. P_________ p____ n____ i s______ P-t-z-b-j- p-ł-ę n-ż-ą i s-a-h-. -------------------------------- Potrzebuję piłkę nożną i szachy. 0
Kvar er verktøyet? G-zie-s- n----dzi-? G____ s_ n_________ G-z-e s- n-r-ę-z-a- ------------------- Gdzie są narzędzia? 0
Eg treng ein hamar og ei tong. Po-rz---j- ---t---i-o---gi. P_________ m_____ i o______ P-t-z-b-j- m-o-e- i o-c-g-. --------------------------- Potrzebuję młotek i obcęgi. 0
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. Pot--e-uję------a--- i----ętak. P_________ w________ i w_______ P-t-z-b-j- w-e-t-r-ę i w-r-t-k- ------------------------------- Potrzebuję wiertarkę i wkrętak. 0
Kvar er smykka? G---- ---t -i--te-ia? G____ j___ b_________ G-z-e j-s- b-ż-t-r-a- --------------------- Gdzie jest biżuteria? 0
Eg treng eit halskjede og eit armband. P-trzebu---ł-ńcu-z-k-i -ran----t--. P_________ ł________ i b___________ P-t-z-b-j- ł-ń-u-z-k i b-a-s-l-t-ę- ----------------------------------- Potrzebuję łańcuszek i bransoletkę. 0
Eg treng ein ring og øyredobbar. P-----bn---- -ą -ie--c---e--i --l-z-ki. P________ m_ s_ p__________ i k________ P-t-z-b-e m- s- p-e-ś-i-n-k i k-l-z-k-. --------------------------------------- Potrzebne mi są pierścionek i kolczyki. 0

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!