Ordliste

nn At the restaurant 3   »   no På restaurant 3

31 [trettiein]

At the restaurant 3

At the restaurant 3

31 [trettien]

På restaurant 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Eg vil gjerne ha ein forrett. Je- --l----r-e-ha--n for-e-t. Jeg vil gjerne ha en forrett. J-g v-l g-e-n- h- e- f-r-e-t- ----------------------------- Jeg vil gjerne ha en forrett. 0
Eg vil gjerne ha ein salat. Jeg vil-gj-r-------n s----. Jeg vil gjerne ha en salat. J-g v-l g-e-n- h- e- s-l-t- --------------------------- Jeg vil gjerne ha en salat. 0
Eg vil gjerne ha suppe. J-- ----gje-n- ---e- --pp-. Jeg vil gjerne ha en suppe. J-g v-l g-e-n- h- e- s-p-e- --------------------------- Jeg vil gjerne ha en suppe. 0
Eg vil gjerne ha dessert. Jeg-v---gj-r----a----s-r-. Jeg vil gjerne ha dessert. J-g v-l g-e-n- h- d-s-e-t- -------------------------- Jeg vil gjerne ha dessert. 0
Eg vil gjerne ha is med krem. J-g -il----rne-h- -s-med k-emf-øte. Jeg vil gjerne ha is med kremfløte. J-g v-l g-e-n- h- i- m-d k-e-f-ø-e- ----------------------------------- Jeg vil gjerne ha is med kremfløte. 0
Eg vil gjerne ha frukt eller ost. J-g-vi- gjerne--a--r-kt--ll-r --t. Jeg vil gjerne ha frukt eller ost. J-g v-l g-e-n- h- f-u-t e-l-r o-t- ---------------------------------- Jeg vil gjerne ha frukt eller ost. 0
Vi vil gjerne ha frukost. V----l--j--n----is--fr-kos-. Vi vil gjerne spise frokost. V- v-l g-e-n- s-i-e f-o-o-t- ---------------------------- Vi vil gjerne spise frokost. 0
Vi vil gjerne ha middag. Vi vi- gje------i-e --ddag. Vi vil gjerne spise middag. V- v-l g-e-n- s-i-e m-d-a-. --------------------------- Vi vil gjerne spise middag. 0
Vi vil gjerne ha kveldsmat. V----- -j--n----is---ve--s-at. Vi vil gjerne spise kveldsmat. V- v-l g-e-n- s-i-e k-e-d-m-t- ------------------------------ Vi vil gjerne spise kveldsmat. 0
Kva vil du ha til frukost? Hv---n---- du-å ---t---f-ok--t? Hva ønsker du å ha til frokost? H-a ø-s-e- d- å h- t-l f-o-o-t- ------------------------------- Hva ønsker du å ha til frokost? 0
Rundstykke med syltetøy og honning? Run-s--k-er-m-- s--t--ø-----h---ing? Rundstykker med syltetøy og honning? R-n-s-y-k-r m-d s-l-e-ø- o- h-n-i-g- ------------------------------------ Rundstykker med syltetøy og honning? 0
Rista brød med pølse og ost? T-a-t -----------g -st? Toast med pølse og ost? T-a-t m-d p-l-e o- o-t- ----------------------- Toast med pølse og ost? 0
Eit kokt egg? E---o-- -g-? Et kokt egg? E- k-k- e-g- ------------ Et kokt egg? 0
Eit speilegg? Et-s-e--e-g? Et speilegg? E- s-e-l-g-? ------------ Et speilegg? 0
Ein omelett? En o--l---? En omelett? E- o-e-e-t- ----------- En omelett? 0
Kan eg få ein yoghurt til? K-- j----- en jo-u-t? Kan jeg få en jogurt? K-n j-g f- e- j-g-r-? --------------------- Kan jeg få en jogurt? 0
Kan eg få salt og pepar? Kan jeg f- -alt -g pe-p-r? Kan jeg få salt og pepper? K-n j-g f- s-l- o- p-p-e-? -------------------------- Kan jeg få salt og pepper? 0
Kan eg få eit glas vatn? K-n-jeg--å-e---la-s-----? Kan jeg få et glass vann? K-n j-g f- e- g-a-s v-n-? ------------------------- Kan jeg få et glass vann? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Du kan lære å snakke med utbyte!

Å snakke er ganske enkelt. Å snakke med utbyte, derimot, er mykje vanskelegare. Korleis vi seier noko er nemleg viktigare enn det vi seier. Det har forskjellige studiar vist. Tilhøyrarane legg nemleg umedvete merke til visse kjenneteikn ved språket. Dermed kan vi styre om tala vår blir godt teken imot. Vi må berre alltid passe nøye på korleis vi snakkar. Det gjeld òg kroppsspråket. Det må vere autentisk og høve til personlegdomen vår. Stemma spelar òg ei rolle, fordi ho alltid blir vurdert. Hjå menn er det til dømes ein fordel med ei djup røyst. Det får talaren til å verke sjølvsikker og kunnig. Variasjon i stemmebruken har derimot ingen verknad. Men særleg viktig er farten du snakkar med. I eksperiment vart det undersøkt kor vellukka ei tale var. Vellukka tale tyder her å overtale andre. Den som vil overtale andre, bør ikkje tale for fort. Då gjev han intrykk av at han ikkje er ærleg. Men å tale for langsamt her heller ikkje tenleg. Menneske som snakkar særs sakte, verkar mindre intelligente. Det beste er altså å snakke middels fort. Det ideelle er 3,5 ord i sekundet. Pausar er også viktige når du snakkar. Dei får språket vårt til å verke meir naturleg og truverdig. Det fører til at tilhøyrarane stolar på oss. Det beste er fire eller fem pausar i minuttet. Så prøv å kontrollere tala di betre! Då kan neste intervju berre kome...
Visste du?
Norsk er et nordgermansk språk. Det er morsmål for ca. 5 millioner mennesker. Det spesielle med det Norske er at det består av to standard varianter: Bokmål og Nynorsk. Dette betyr at det har to anerkjente språk. Begge språk brukes i administrasjon, på skoler og i media. I lang tid kunne ikke noe standard språk opprettes i landet, på grunn av landets størrelse. Dermed levde og utviklet dialekter seg uavhengig. Men alle Norske forstår alle dialekter og de to offisielle språkene. Det er ingen faste regler for hvordan Norsk skal uttales. Grunnen til dette er at begge språk er hovedsakelig skrevet. Det snakkes mest dialekt. Norsk er veldig likt Dansk og Svensk. Talende av disse språkene kan kommunisere med hverandre uten store problemer. Norsk er et svært interessant språk. Og du kan selv velge hvilket Norsk du vil lære deg!