Ordliste

nn På restaurant 4   »   no På restaurant 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 [trettito]

På restaurant 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. En-p-------po-m-s-fri----m-- -e-c-u-. E_ p______ p_____ f_____ m__ k_______ E- p-r-j-n p-m-e- f-i-e- m-d k-t-h-p- ------------------------------------- En porsjon pommes frites med ketchup. 0
Og to med majones. Og--o -e---ajo-es. O_ t_ m__ m_______ O- t- m-d m-j-n-s- ------------------ Og to med majones. 0
Og tre grillpølser med sennep. O- -r----il--ølser m-d s-nne-. O_ t__ g__________ m__ s______ O- t-e g-i-l-ø-s-r m-d s-n-e-. ------------------------------ Og tre grillpølser med sennep. 0
Kva grønsaker har de? Hv--s--g- --ø--s-k-- h-- -ere? H__ s____ g_________ h__ d____ H-a s-a-s g-ø-n-a-e- h-r d-r-? ------------------------------ Hva slags grønnsaker har dere? 0
Har de bønner? Ha---e-- -ø-ne-? H__ d___ b______ H-r d-r- b-n-e-? ---------------- Har dere bønner? 0
Har de blomkål? H-r-d-r---l--k-l? H__ d___ b_______ H-r d-r- b-o-k-l- ----------------- Har dere blomkål? 0
Eg likar mais. J-g --ker --i-. J__ l____ m____ J-g l-k-r m-i-. --------------- Jeg liker mais. 0
Eg likar agurk. Jeg -i--- -----. J__ l____ a_____ J-g l-k-r a-u-k- ---------------- Jeg liker agurk. 0
Eg likar tomatar. Je--l--e-----a--r. J__ l____ t_______ J-g l-k-r t-m-t-r- ------------------ Jeg liker tomater. 0
Likar du òg purrelauk? L-ke--du o-så p-r-eløk? L____ d_ o___ p________ L-k-r d- o-s- p-r-e-ø-? ----------------------- Liker du også purreløk? 0
Likar du òg surkål? L--e- d--også-su-k-l? L____ d_ o___ s______ L-k-r d- o-s- s-r-å-? --------------------- Liker du også surkål? 0
Likar du òg linser? Lik-r-d- også-l-----? L____ d_ o___ l______ L-k-r d- o-s- l-n-e-? --------------------- Liker du også linser? 0
Likar du òg gulrøter? S-ise--d--g---n--g---ø--er? S_____ d_ g_____ g_________ S-i-e- d- g-e-n- g-l-ø-t-r- --------------------------- Spiser du gjerne gulrøtter? 0
Likar du òg brokkoli? Sp---r -----ern- b-o-k---? S_____ d_ g_____ b________ S-i-e- d- g-e-n- b-o-k-l-? -------------------------- Spiser du gjerne brokkoli? 0
Likar du òg paprika? S--s-- -u--jern---ap-ik-? S_____ d_ g_____ p_______ S-i-e- d- g-e-n- p-p-i-a- ------------------------- Spiser du gjerne paprika? 0
Eg likar ikkje lauk. J-- ----r---k--løk. J__ l____ i___ l___ J-g l-k-r i-k- l-k- ------------------- Jeg liker ikke løk. 0
Eg likar ikkje oliven. Jeg l---- ikke -li-e-. J__ l____ i___ o______ J-g l-k-r i-k- o-i-e-. ---------------------- Jeg liker ikke oliven. 0
Eg likar ikkje sopp. Je- -iker--kke-sop-. J__ l____ i___ s____ J-g l-k-r i-k- s-p-. -------------------- Jeg liker ikke sopp. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Norwegian (1-100) MP3 Norwegian (1-100)
Ingen video funne!

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!