Ordliste

nn I butikken   »   hy հանրախանութում

52 [femtito / to og femti]

I butikken

I butikken

52 [հիսուներկու]

52 [hisunerku]

հանրախանութում

hanrakhanut’um

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Skal vi gå til butikken? Գ-ա-ն- հա-րա--նութ: Գ_____ հ___________ Գ-ա-ն- հ-ն-ա-ա-ո-թ- ------------------- Գնա՞նք հանրախանութ: 0
G-a՞nk’--anr-k--nut’ G______ h___________ G-a-n-’ h-n-a-h-n-t- -------------------- Gna՞nk’ hanrakhanut’
Eg må gjere nokre innkjøp. Ե- -ետք է-գ-ում--ր--նեմ: Ե_ պ___ է գ_______ ա____ Ե- պ-տ- է գ-ո-մ-ե- ա-ե-: ------------------------ Ես պետք է գնումներ անեմ: 0
Y-- p-tk--e -num------em Y__ p____ e g______ a___ Y-s p-t-’ e g-u-n-r a-e- ------------------------ Yes petk’ e gnumner anem
Eg vil handle mykje. Ե- --- գ--ւմ-ե- ուն-- անե-ո-: Ե_ շ__ գ_______ ո____ ա______ Ե- շ-տ գ-ո-մ-ե- ո-ն-մ ա-ե-ո-: ----------------------------- Ես շատ գնումներ ունեմ անելու: 0
Y-s--hat -----e- --e--anelu Y__ s___ g______ u___ a____ Y-s s-a- g-u-n-r u-e- a-e-u --------------------------- Yes shat gnumner unem anelu
Kvar er kontorsakene? Որտ------ -րե--կա-----ո----ե-ը: Ո_____ ե_ գ_______ պ___________ Ո-տ-՞- ե- գ-ե-ա-ա- պ-տ-ւ-ք-ե-ը- ------------------------------- Որտե՞ղ են գրենական պիտույքները: 0
V-r----h---- --en-k---pituyk’n-ry V_______ y__ g_______ p__________ V-r-e-g- y-n g-e-a-a- p-t-y-’-e-y --------------------------------- Vorte՞gh yen grenakan pituyk’nery
Eg treng konvoluttar og brevpapir. Ի-- ----ներ ե- թղ--ր -ն ա--րա--շ-: Ի__ ծ______ ե_ թ____ ե_ ա_________ Ի-ձ ծ-ա-ն-ր ե- թ-թ-ր ե- ա-հ-ա-ե-տ- ---------------------------------- Ինձ ծրարներ եվ թղթեր են անհրաժեշտ: 0
In-- -----ne------t’g-t’y---y-- -----zhe-ht I___ t_______ y__ t________ y__ a__________ I-d- t-r-r-e- y-v t-g-t-y-r y-n a-h-a-h-s-t ------------------------------------------- Indz tsrarner yev t’ght’yer yen anhrazhesht
Eg treng kulepennar og tusjar. Ին-----չ-ե--և ֆլո-աս-----ր----ա-հր-ժե-տ: Ի__ գ______ և ֆ___________ ե_ ա_________ Ի-ձ գ-ի-ն-ր և ֆ-ո-ա-տ-ր-ե- ե- ա-հ-ա-ե-տ- ---------------------------------------- Ինձ գրիչներ և ֆլոմաստերներ են անհրաժեշտ: 0
In-z g---h’ne- --- --o-as----e- y-n a-h--z-esht I___ g________ y__ f___________ y__ a__________ I-d- g-i-h-n-r y-v f-o-a-t-r-e- y-n a-h-a-h-s-t ----------------------------------------------- Indz grich’ner yev flomasterner yen anhrazhesht
Kvar er møblane? Ո-տե-ղ-է ------քը: Ո_____ է կ________ Ո-տ-՞- է կ-հ-ւ-ք-: ------------------ Որտե՞ղ է կահույքը: 0
V-r-e-g--e -ah-yk’y V_______ e k_______ V-r-e-g- e k-h-y-’- ------------------- Vorte՞gh e kahuyk’y
Eg treng eit skåp og ein kommode. Ի---պահ---ն-և----դա---ա----անհ-ա----: Ի__ պ______ և զ_________ է ա_________ Ի-ձ պ-հ-ր-ն և զ-ր-ա-ե-ա- է ա-հ-ա-ե-տ- ------------------------------------- Ինձ պահարան և զարդասեղան է անհրաժեշտ: 0
I-d--paha--n--ev-za-das--h-- - an-ra--esht I___ p______ y__ z__________ e a__________ I-d- p-h-r-n y-v z-r-a-e-h-n e a-h-a-h-s-t ------------------------------------------ Indz paharan yev zardaseghan e anhrazhesht
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. Ի-- -րաս-ղա- և--արակն-ր - ան-րա---տ: Ի__ գ_______ և դ_______ է ա_________ Ի-ձ գ-ա-ե-ա- և դ-ր-կ-ե- է ա-հ-ա-ե-տ- ------------------------------------ Ինձ գրասեղան և դարակներ է անհրաժեշտ: 0
I-dz gra-e-h-n y-v -a---n-- e anh-az----t I___ g________ y__ d_______ e a__________ I-d- g-a-e-h-n y-v d-r-k-e- e a-h-a-h-s-t ----------------------------------------- Indz graseghan yev darakner e anhrazhesht
Kvar er leikene? Որտե՞- են խ--ալիք-ե--: Ո_____ ե_ խ___________ Ո-տ-՞- ե- խ-ղ-լ-ք-ե-ը- ---------------------- Որտե՞ղ են խաղալիքները: 0
Vor--՞-h-ye--kha---li---ery V_______ y__ k_____________ V-r-e-g- y-n k-a-h-l-k-n-r- --------------------------- Vorte՞gh yen khaghalik’nery
Eg treng ei dokke og ein bamse. Ինձ-անհ-ա-եշ--է -իկ-ի--- ա--ո--: Ի__ ա________ է տ_____ և ա______ Ի-ձ ա-հ-ա-ե-տ է տ-կ-ի- և ա-ջ-ւ-: -------------------------------- Ինձ անհրաժեշտ է տիկնիկ և արջուկ: 0
Ind--anhra-h-sh--- t-k--- yev ---uk I___ a__________ e t_____ y__ a____ I-d- a-h-a-h-s-t e t-k-i- y-v a-j-k ----------------------------------- Indz anhrazhesht e tiknik yev arjuk
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. Ինձ---հր------է-ֆ-ւ--ո------ա--- շա--ա-: Ի__ ա________ է ֆ_______ գ____ և շ______ Ի-ձ ա-հ-ա-ե-տ է ֆ-ւ-բ-լ- գ-դ-կ և շ-խ-ա-: ---------------------------------------- Ինձ անհրաժեշտ է ֆուտբոլի գնդակ և շախմատ: 0
I--- an-r-z-es-- - --t--------a--ye- -ha--m-t I___ a__________ e f______ g____ y__ s_______ I-d- a-h-a-h-s-t e f-t-o-i g-d-k y-v s-a-h-a- --------------------------------------------- Indz anhrazhesht e futboli gndak yev shakhmat
Kvar er verktøyet? Որտ-՞ղ -ն գ--ծ---ե-ը: Ո_____ ե_ գ__________ Ո-տ-՞- ե- գ-ր-ի-ն-ր-: --------------------- Որտե՞ղ են գործիքները: 0
Vo--e-g- --- go----k’ne-y V_______ y__ g___________ V-r-e-g- y-n g-r-s-k-n-r- ------------------------- Vorte՞gh yen gortsik’nery
Eg treng ein hamar og ei tong. Ինձ-հ--կ---ր է-մուր- - -ք-ա-: Ի__ հ_______ է մ____ և ա_____ Ի-ձ հ-ր-ա-ո- է մ-ւ-ճ և ա-ց-ն- ----------------------------- Ինձ հարկավոր է մուրճ և աքցան: 0
In-z h--kavor --m--c--yev-ak-t-’an I___ h_______ e m____ y__ a_______ I-d- h-r-a-o- e m-r-h y-v a-’-s-a- ---------------------------------- Indz harkavor e murch yev ak’ts’an
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. Ինձ -ա-կավոր-- և-պ--ւտ--ահան: Ի__ հ_______ է և պ___________ Ի-ձ հ-ր-ա-ո- է և պ-ո-տ-կ-հ-ն- ----------------------------- Ինձ հարկավոր է և պտուտակահան: 0
Ind- ha--a----e-y-v-p--ta--han I___ h_______ e y__ p_________ I-d- h-r-a-o- e y-v p-u-a-a-a- ------------------------------ Indz harkavor e yev ptutakahan
Kvar er smykka? Ո-տ--ղ են զար-եր-: Ո_____ ե_ զ_______ Ո-տ-՞- ե- զ-ր-ե-ը- ------------------ Որտե՞ղ են զարդերը: 0
Vo------ ye- -ar--ry V_______ y__ z______ V-r-e-g- y-n z-r-e-y -------------------- Vorte՞gh yen zardery
Eg treng eit halskjede og eit armband. Ի-- --րկավ----ն--ղթա-և--պ-րանջա-: Ի__ հ_______ ե_ շ___ և ա_________ Ի-ձ հ-ր-ա-ո- ե- շ-թ- և ա-ա-ա-ջ-ն- --------------------------------- Ինձ հարկավոր են շղթա և ապարանջան: 0
In-- h----v-r -e- s-ght’a---v ---ran-an I___ h_______ y__ s______ y__ a________ I-d- h-r-a-o- y-n s-g-t-a y-v a-a-a-j-n --------------------------------------- Indz harkavor yen shght’a yev aparanjan
Eg treng ein ring og øyredobbar. Ի---հ-րկ-վոր--ն -ատան- և -կա-ջողեր: Ի__ հ_______ ե_ մ_____ և ա_________ Ի-ձ հ-ր-ա-ո- ե- մ-տ-ն- և ա-ա-ջ-ղ-ր- ----------------------------------- Ինձ հարկավոր են մատանի և ականջողեր: 0
Indz-har-avor--en-ma---- y-- -k-nj-g-er I___ h_______ y__ m_____ y__ a_________ I-d- h-r-a-o- y-n m-t-n- y-v a-a-j-g-e- --------------------------------------- Indz harkavor yen matani yev akanjogher

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!