Ordliste

nn Bli kjent   »   no Bli kjent

3 [tre]

Bli kjent

Bli kjent

3 [tre]

Bli kjent

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Hei! Hei! H___ H-i- ---- Hei! 0
God dag! G----a-! G__ d___ G-d d-g- -------- God dag! 0
Korleis går det? H---da--g-- det? H______ g__ d___ H-o-d-n g-r d-t- ---------------- Hvordan går det? 0
Kjem du frå Europa? K-mm-r d- --a----op-? K_____ d_ f__ E______ K-m-e- d- f-a E-r-p-? --------------------- Kommer du fra Europa? 0
Kjem du frå Amerika? K--m---du f-a--m-r-ka? K_____ d_ f__ A_______ K-m-e- d- f-a A-e-i-a- ---------------------- Kommer du fra Amerika? 0
Kjem du frå Asia? Ko---r-du--r- -sia? K_____ d_ f__ A____ K-m-e- d- f-a A-i-? ------------------- Kommer du fra Asia? 0
Kva hotell bur du på? Hv---e- h-te-l--or du-p-? H______ h_____ b__ d_ p__ H-i-k-t h-t-l- b-r d- p-? ------------------------- Hvilket hotell bor du på? 0
Kor lenge har du vore her? H-or ----e --r -u -æ-- he-? H___ l____ h__ d_ v___ h___ H-o- l-n-e h-r d- v-r- h-r- --------------------------- Hvor lenge har du vært her? 0
Kor lenge skal du vere her? Hvo--l-ng- skal du ---e ---? H___ l____ s___ d_ v___ h___ H-o- l-n-e s-a- d- v-r- h-r- ---------------------------- Hvor lenge skal du være her? 0
Likar du deg her? Lik-r ----eg----? L____ d_ d__ h___ L-k-r d- d-g h-r- ----------------- Liker du deg her? 0
Er du på ferie her? E--du--å -e--- her? E_ d_ p_ f____ h___ E- d- p- f-r-e h-r- ------------------- Er du på ferie her? 0
Du må besøkje meg ein gong! Du-m- -esøke m-g -- gan-! D_ m_ b_____ m__ e_ g____ D- m- b-s-k- m-g e- g-n-! ------------------------- Du må besøke meg en gang! 0
Her er adressa mi. H---er-a--es----m--. H__ e_ a_______ m___ H-r e- a-r-s-e- m-n- -------------------- Her er adressen min. 0
Sjåast vi i morgon? Ses ---i -or-e-? S__ v_ i m______ S-s v- i m-r-e-? ---------------- Ses vi i morgen? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. B-kl-ger- jeg ------le--d----aner. B________ j__ h__ a_______ p______ B-k-a-e-, j-g h-r a-l-r-d- p-a-e-. ---------------------------------- Beklager, jeg har allerede planer. 0
Ha det! Ha--et- /--a-d-- -r------a--et-----! H_ d___ / H_ d__ b___ / H_ d__ g____ H- d-t- / H- d-t b-a- / H- d-t g-d-! ------------------------------------ Ha det! / Ha det bra! / Ha det godt! 0
Vi sjåast! På -je--y-! P_ g_______ P- g-e-s-n- ----------- På gjensyn! 0
Ha det så lenge! Ha det----lenge! H_ d__ s_ l_____ H- d-t s- l-n-e- ---------------- Ha det så lenge! 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Norwegian (1-100) MP3 Norwegian (1-100)
Ingen video funne!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!