Ordliste

nn stor - liten   »   no stor – liten

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [sekstiåtte]

stor – liten

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
stor og liten sto- o--liten s___ o_ l____ s-o- o- l-t-n ------------- stor og liten 0
Elefanten er stor. El---nten------o-. E________ e_ s____ E-e-a-t-n e- s-o-. ------------------ Elefanten er stor. 0
Musa er lita. Mu-a -----ten. M___ e_ l_____ M-s- e- l-t-n- -------------- Musa er liten. 0
mørk og lys m-rk o- --s m___ o_ l__ m-r- o- l-s ----------- mørk og lys 0
Natta er mørk. N-tte-----m-r-. N_____ e_ m____ N-t-e- e- m-r-. --------------- Natten er mørk. 0
Dagen er lys. D--en er---s. D____ e_ l___ D-g-n e- l-s- ------------- Dagen er lys. 0
gamal og ung gam-el og --g g_____ o_ u__ g-m-e- o- u-g ------------- gammel og ung 0
Bestefar vår er veldig gamal. B--t---r-n---r-e- -e-dig-ga-me-. B_________ v__ e_ v_____ g______ B-s-e-a-e- v-r e- v-l-i- g-m-e-. -------------------------------- Bestefaren vår er veldig gammel. 0
For sytti år sidan var han ung. For-s------- --den--ar h-n-u-g. F__ s____ å_ s____ v__ h__ u___ F-r s-t-i å- s-d-n v-r h-n u-g- ------------------------------- For sytti år siden var han ung. 0
fin og stygg pe- ----ty-g p__ o_ s____ p-n o- s-y-g ------------ pen og stygg 0
Sumarfuglen er fin. S-m-er---l----r-p-n. S___________ e_ p___ S-m-e-f-g-e- e- p-n- -------------------- Sommerfuglen er pen. 0
Edderkoppen er stygg. E-d---op--- e-----g-. E__________ e_ s_____ E-d-r-o-p-n e- s-y-g- --------------------- Edderkoppen er stygg. 0
tjukk og tynn tykk -g ty-n t___ o_ t___ t-k- o- t-n- ------------ tykk og tynn 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. En-k--nn--p- --nd-e--i---er -y-k. E_ k_____ p_ h_____ k___ e_ t____ E- k-i-n- p- h-n-r- k-l- e- t-k-. --------------------------------- En kvinne på hundre kilo er tykk. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. En--ann--- f--t----lo-er -y-n. E_ m___ p_ f____ k___ e_ t____ E- m-n- p- f-m-i k-l- e- t-n-. ------------------------------ En mann på femti kilo er tynn. 0
dyr og billeg dy- -g--i-l-g d__ o_ b_____ d-r o- b-l-i- ------------- dyr og billig 0
Bilen er dyr. B-l-n e- d--. B____ e_ d___ B-l-n e- d-r- ------------- Bilen er dyr. 0
Avisa er billeg. Av-se--e---ill-g. A_____ e_ b______ A-i-e- e- b-l-i-. ----------------- Avisen er billig. 0

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...