Ordliste

nn In the department store   »   es En los grandes almacenes

52 [femtito / to og femti]

In the department store

In the department store

52 [cincuenta y dos]

En los grandes almacenes

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Spanish Spel Meir
Skal vi gå til butikken? ¿V-m---a---s --a-des alm----e- / -a----n---p----e-a--am--to --m.-? ¿Vamos a los grandes almacenes / la tienda por departamento (am.)? ¿-a-o- a l-s g-a-d-s a-m-c-n-s / l- t-e-d- p-r d-p-r-a-e-t- (-m-)- ------------------------------------------------------------------ ¿Vamos a los grandes almacenes / la tienda por departamento (am.)?
Eg må gjere nokre innkjøp. (----t--go -u- -ace---na------ra-. (Yo) tengo que hacer unas compras. (-o- t-n-o q-e h-c-r u-a- c-m-r-s- ---------------------------------- (Yo) tengo que hacer unas compras.
Eg vil handle mykje. (-o- --ier- com-rar-mu-ha- c--as. (Yo) quiero comprar muchas cosas. (-o- q-i-r- c-m-r-r m-c-a- c-s-s- --------------------------------- (Yo) quiero comprar muchas cosas.
Kvar er kontorsakene? ¿Dó-d-----án-los ---eriales d- -fi-i--? ¿Dónde están los materiales de oficina? ¿-ó-d- e-t-n l-s m-t-r-a-e- d- o-i-i-a- --------------------------------------- ¿Dónde están los materiales de oficina?
Eg treng konvoluttar og brevpapir. (--- n-ce-----so-r-s - ---el-par---a---. (Yo) necesito sobres y papel para carta. (-o- n-c-s-t- s-b-e- y p-p-l p-r- c-r-a- ---------------------------------------- (Yo) necesito sobres y papel para carta.
Eg treng kulepennar og tusjar. (Yo) n-ce-i----o-í-ra-os-y ma--a-or-s. (Yo) necesito bolígrafos y marcadores. (-o- n-c-s-t- b-l-g-a-o- y m-r-a-o-e-. -------------------------------------- (Yo) necesito bolígrafos y marcadores.
Kvar er møblane? ¿-ónde -stán--o-----ble-? ¿Dónde están los muebles? ¿-ó-d- e-t-n l-s m-e-l-s- ------------------------- ¿Dónde están los muebles?
Eg treng eit skåp og ein kommode. (Yo)-n---s--o-u--armario ---n- c----a. (Yo) necesito un armario y una cómoda. (-o- n-c-s-t- u- a-m-r-o y u-a c-m-d-. -------------------------------------- (Yo) necesito un armario y una cómoda.
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. (Y----ec-si---un es-r-to--o-- u-----tante---. (Yo) necesito un escritorio y una estantería. (-o- n-c-s-t- u- e-c-i-o-i- y u-a e-t-n-e-í-. --------------------------------------------- (Yo) necesito un escritorio y una estantería.
Kvar er leikene? ¿--n-- --t-n -----ug-etes? ¿Dónde están los juguetes? ¿-ó-d- e-t-n l-s j-g-e-e-? -------------------------- ¿Dónde están los juguetes?
Eg treng ei dokke og ein bamse. (Yo- -ec---t---n--mu--c- y-u--os- -e p--u--e. (Yo) necesito una muñeca y un oso de peluche. (-o- n-c-s-t- u-a m-ñ-c- y u- o-o d- p-l-c-e- --------------------------------------------- (Yo) necesito una muñeca y un oso de peluche.
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. (--) ne-esi-- ----a-ón-d--fú---l-- un --ego d- ---dr--. (Yo) necesito un balón de fútbol y un juego de ajedrez. (-o- n-c-s-t- u- b-l-n d- f-t-o- y u- j-e-o d- a-e-r-z- ------------------------------------------------------- (Yo) necesito un balón de fútbol y un juego de ajedrez.
Kvar er verktøyet? ¿-ó-de -s--- l-s ---ramie-t--? ¿Dónde están las herramientas? ¿-ó-d- e-t-n l-s h-r-a-i-n-a-? ------------------------------ ¿Dónde están las herramientas?
Eg treng ein hamar og ei tong. (----ne--s-t- un m--t-l-o-y una- te-az--. (Yo) necesito un martillo y unas tenazas. (-o- n-c-s-t- u- m-r-i-l- y u-a- t-n-z-s- ----------------------------------------- (Yo) necesito un martillo y unas tenazas.
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. (Y-) n-c---t- un -----ro y u--d-s--rnillad--. (Yo) necesito un taladro y un destornillador. (-o- n-c-s-t- u- t-l-d-o y u- d-s-o-n-l-a-o-. --------------------------------------------- (Yo) necesito un taladro y un destornillador.
Kvar er smykka? ¿-- ----e-está -l ---a-----n-o-de joya-? ¿En dónde está el departamento de joyas? ¿-n d-n-e e-t- e- d-p-r-a-e-t- d- j-y-s- ---------------------------------------- ¿En dónde está el departamento de joyas?
Eg treng eit halskjede og eit armband. (--)----esito -na--a-e---- --- ---s--a. (Yo) necesito una cadena y una pulsera. (-o- n-c-s-t- u-a c-d-n- y u-a p-l-e-a- --------------------------------------- (Yo) necesito una cadena y una pulsera.
Eg treng ein ring og øyredobbar. (Yo--n-ce-i-- -- -nil-- y -no- pen-i-ntes---aret-s------. (Yo) necesito un anillo y unos pendientes / aretes (am.). (-o- n-c-s-t- u- a-i-l- y u-o- p-n-i-n-e- / a-e-e- (-m-)- --------------------------------------------------------- (Yo) necesito un anillo y unos pendientes / aretes (am.).

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!