Ordliste

nn På kjøkenet   »   no På kjøkkenet

19 [nitten]

På kjøkenet

På kjøkenet

19 [nitten]

På kjøkkenet

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? Har d- -åt- --t---jøkke-? H__ d_ f___ n___ k_______ H-r d- f-t- n-t- k-ø-k-n- ------------------------- Har du fått nytt kjøkken? 0
Kva skal du lage i dag? H-- skal--- -a-e-i-da-? H__ s___ d_ l___ i d___ H-a s-a- d- l-g- i d-g- ----------------------- Hva skal du lage i dag? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? Br--er--u --ekt-isk --mf-------r gassko-f--? B_____ d_ e________ k_____ e____ g__________ B-u-e- d- e-e-t-i-k k-m-y- e-l-r g-s-k-m-y-? -------------------------------------------- Bruker du elektrisk komfyr eller gasskomfyr? 0
Skal eg skjere opp lauken? S-a--je--s-jære-o-----k--? S___ j__ s_____ o__ l_____ S-a- j-g s-j-r- o-p l-k-n- -------------------------- Skal jeg skjære opp løken? 0
Skal eg skrelle potetene? S-al --g--kr-lle---tete-e? S___ j__ s______ p________ S-a- j-g s-r-l-e p-t-t-n-? -------------------------- Skal jeg skrelle potetene? 0
Skal eg vaske salaten? Skal-j-- -a--e sa-at-n? S___ j__ v____ s_______ S-a- j-g v-s-e s-l-t-n- ----------------------- Skal jeg vaske salaten? 0
Kor er glasa? Hv-------l---e--? H___ e_ g________ H-o- e- g-a-s-n-? ----------------- Hvor er glassene? 0
Kor er serviset? H-or----s------t? H___ e_ s________ H-o- e- s-r-i-e-? ----------------- Hvor er serviset? 0
Kor er bestikket? Hvo- -r-b-s--k---? H___ e_ b_________ H-o- e- b-s-i-k-t- ------------------ Hvor er bestikket? 0
Har du ein boksopnar? H-r-----n-b-k-åpn--? H__ d_ e_ b_________ H-r d- e- b-k-å-n-r- -------------------- Har du en boksåpner? 0
Har du ein flaskeopnar? H-r -u ---fl-ske-p---? H__ d_ e_ f___________ H-r d- e- f-a-k-å-n-r- ---------------------- Har du en flaskeåpner? 0
Har du ein korketrekkar? Har-d---n-ko---t--k-er? H__ d_ e_ k____________ H-r d- e- k-r-e-r-k-e-? ----------------------- Har du en korketrekker? 0
Kokar du suppa i denne gryta? K---r d--s-p--- - den-e-gr-t-n? K____ d_ s_____ i d____ g______ K-k-r d- s-p-e- i d-n-e g-y-e-? ------------------------------- Koker du suppen i denne gryten? 0
Steikjer du fisken i denne panna? S-ek-r--- fisk-n i den-- p-n--n? S_____ d_ f_____ i d____ p______ S-e-e- d- f-s-e- i d-n-e p-n-e-? -------------------------------- Steker du fisken i denne pannen? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? G---le- -- gr--n--k--e--- d-----gr-ll--? G______ d_ g__________ p_ d____ g_______ G-i-l-r d- g-ø-n-a-e-e p- d-n-e g-i-l-n- ---------------------------------------- Griller du grønnsakene på denne grillen? 0
Eg dekkjer bordet. Jeg -ekk-- bo--e-. J__ d_____ b______ J-g d-k-e- b-r-e-. ------------------ Jeg dekker bordet. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. Her e-----ve--- gaf-ene-og s-j----. H__ e_ k_______ g______ o_ s_______ H-r e- k-i-e-e- g-f-e-e o- s-j-e-e- ----------------------------------- Her er knivene, gaflene og skjeene. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. He------la----e-----------e -g s-rv--t----. H__ e_ g________ t_________ o_ s___________ H-r e- g-a-s-n-, t-l-e-k-n- o- s-r-i-t-e-e- ------------------------------------------- Her er glassene, tallerkene og serviettene. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Norwegian (1-100) MP3 Norwegian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!