Ordliste

nn ville noko 1   »   em To like something

70 [sytti]

ville noko 1

ville noko 1

70 [seventy]

To like something

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Vil du røykje? W--ld y-u-li-e -o s---e? W____ y__ l___ t_ s_____ W-u-d y-u l-k- t- s-o-e- ------------------------ Would you like to smoke? 0
Vil du danse? Wo-l------li-e--o-d----? W____ y__ l___ t_ d_____ W-u-d y-u l-k- t- d-n-e- ------------------------ Would you like to dance? 0
Vil du gå ein tur? Woul- --u lik--t- go fo- a -al-? W____ y__ l___ t_ g_ f__ a w____ W-u-d y-u l-k- t- g- f-r a w-l-? -------------------------------- Would you like to go for a walk? 0
Eg vil gjerne røykje. I-----d-l-k--to--m---. I w____ l___ t_ s_____ I w-u-d l-k- t- s-o-e- ---------------------- I would like to smoke. 0
Vil du ha ein sigarett? Wo--- -o-----e-a cigar--t-? W____ y__ l___ a c_________ W-u-d y-u l-k- a c-g-r-t-e- --------------------------- Would you like a cigarette? 0
Han vil ha fyr. H------- a---gh-. H_ w____ a l_____ H- w-n-s a l-g-t- ----------------- He wants a light. 0
Eg vil gjerne ha noko å drikke. I---n---o-d-ink so--thin-. I w___ t_ d____ s_________ I w-n- t- d-i-k s-m-t-i-g- -------------------------- I want to drink something. 0
Eg vil gjerne ha noko å ete. I -a-t--o------ome--i--. I w___ t_ e__ s_________ I w-n- t- e-t s-m-t-i-g- ------------------------ I want to eat something. 0
Eg vil gjerne slappe av litt. I -an--t----la--- --ttle. I w___ t_ r____ a l______ I w-n- t- r-l-x a l-t-l-. ------------------------- I want to relax a little. 0
Eg vil gjerne spørje deg om noko. I-w--t ---a-k -------et-i--. I w___ t_ a__ y__ s_________ I w-n- t- a-k y-u s-m-t-i-g- ---------------------------- I want to ask you something. 0
Eg vil gjerne be deg om noko. I----t-to--s- --- f-- s-me---n-. I w___ t_ a__ y__ f__ s_________ I w-n- t- a-k y-u f-r s-m-t-i-g- -------------------------------- I want to ask you for something. 0
Eg vil gjerne invitere deg til noko. I--a-t-to -r--t-you------me--ing. I w___ t_ t____ y__ t_ s_________ I w-n- t- t-e-t y-u t- s-m-t-i-g- --------------------------------- I want to treat you to something. 0
Kva vil du ha? W--- wou-- -----ike? W___ w____ y__ l____ W-a- w-u-d y-u l-k-? -------------------- What would you like? 0
Vil du ha ein kaffi? W-------u-li-e a-cof---? W____ y__ l___ a c______ W-u-d y-u l-k- a c-f-e-? ------------------------ Would you like a coffee? 0
Eller vil du heller ha ein te? Or do-you--r-f-------a? O_ d_ y__ p_____ a t___ O- d- y-u p-e-e- a t-a- ----------------------- Or do you prefer a tea? 0
Vi vil gjerne køyre heim. We-wan- -------e -o-e. W_ w___ t_ d____ h____ W- w-n- t- d-i-e h-m-. ---------------------- We want to drive home. 0
Vil de ha ei drosje? Do -----a-t --t-xi? D_ y__ w___ a t____ D- y-u w-n- a t-x-? ------------------- Do you want a taxi? 0
Dei vil gjerne ringje. T-----ant--o make-a c--l. T___ w___ t_ m___ a c____ T-e- w-n- t- m-k- a c-l-. ------------------------- They want to make a call. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + English (US) (1-100) MP3 English (US) (1-100)
Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...