Ordliste

nn ville noko 1   »   pt gostar de uma coisa

70 [sytti]

ville noko 1

ville noko 1

70 [setenta]

gostar de uma coisa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Vil du røykje? (V-c-- qu-------r? (_____ q___ f_____ (-o-ê- q-e- f-m-r- ------------------ (Você) quer fumar? 0
Vil du danse? (V--ê)---er-da----? (_____ q___ d______ (-o-ê- q-e- d-n-a-? ------------------- (Você) quer dançar? 0
Vil du gå ein tur? (-o--)-quer-p-s-ea-? (_____ q___ p_______ (-o-ê- q-e- p-s-e-r- -------------------- (Você) quer passear? 0
Eg vil gjerne røykje. E--quer------a-. E_ q_____ f_____ E- q-e-i- f-m-r- ---------------- Eu queria fumar. 0
Vil du ha ein sigarett? Que--s--- -ig----? Q_____ u_ c_______ Q-e-e- u- c-g-r-o- ------------------ Queres um cigarro? 0
Han vil ha fyr. E-e qu-r---l-m-. E__ q_____ l____ E-e q-e-i- l-m-. ---------------- Ele queria lume. 0
Eg vil gjerne ha noko å drikke. E----e----b-be- ---uma--oisa. E_ q_____ b____ a_____ c_____ E- q-e-i- b-b-r a-g-m- c-i-a- ----------------------------- Eu queria beber alguma coisa. 0
Eg vil gjerne ha noko å ete. E---uer-- ----r------a----sa. E_ q_____ c____ a_____ c_____ E- q-e-i- c-m-r a-g-m- c-i-a- ----------------------------- Eu queria comer alguma coisa. 0
Eg vil gjerne slappe av litt. E- -------d-s--n-a--u- -o---. E_ q_____ d________ u_ p_____ E- q-e-i- d-s-a-s-r u- p-u-o- ----------------------------- Eu queria descansar um pouco. 0
Eg vil gjerne spørje deg om noko. E- --eri- p-r-un-ar-------- c--s-. E_ q_____ p____________ u__ c_____ E- q-e-i- p-r-u-t-r-l-e u-a c-i-a- ---------------------------------- Eu queria perguntar-lhe uma coisa. 0
Eg vil gjerne be deg om noko. E---ueria p--ir-lhe--m---vo-. E_ q_____ p________ u_ f_____ E- q-e-i- p-d-r-l-e u- f-v-r- ----------------------------- Eu queria pedir-lhe um favor. 0
Eg vil gjerne invitere deg til noko. E- --er-a---n-i------pa----lgum--co--a. E_ q_____ c_________ p___ a_____ c_____ E- q-e-i- c-n-i-á-l- p-r- a-g-m- c-i-a- --------------------------------------- Eu queria convidá-lo para alguma coisa. 0
Kva vil du ha? O-q-- é qu- -e-e-a, -o--fa--r? O q__ é q__ d______ p__ f_____ O q-e é q-e d-s-j-, p-r f-v-r- ------------------------------ O que é que deseja, por favor? 0
Vil du ha ein kaffi? D----- u- ca--? D_____ u_ c____ D-s-j- u- c-f-? --------------- Deseja um café? 0
Eller vil du heller ha ein te? O--p---er---n----um ch-? O_ p______ a____ u_ c___ O- p-e-e-e a-t-s u- c-á- ------------------------ Ou prefere antes um chá? 0
Vi vil gjerne køyre heim. Q----am-- i- p-r--c-sa. Q________ i_ p___ c____ Q-e-í-m-s i- p-r- c-s-. ----------------------- Queríamos ir para casa. 0
Vil de ha ei drosje? Q--rem u------? Q_____ u_ t____ Q-e-e- u- t-x-? --------------- Querem um táxi? 0
Dei vil gjerne ringje. E-es qu-r-- t--e--n--. E___ q_____ t_________ E-e- q-e-e- t-l-f-n-r- ---------------------- Eles querem telefonar. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Portuguese (PT) (1-100) MP3 Portuguese (PT) (1-100)
Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...