Ordliste

nn ville noko 1   »   it aver voglia di qualcosa

70 [sytti]

ville noko 1

ville noko 1

70 [settanta]

aver voglia di qualcosa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Vil du røykje? Le-v- d---u---e? L_ v_ d_ f______ L- v- d- f-m-r-? ---------------- Le va di fumare? 0
Vil du danse? L- ---di--allar-? L_ v_ d_ b_______ L- v- d- b-l-a-e- ----------------- Le va di ballare? 0
Vil du gå ein tur? Le va-di --re---- p-s---g-a-a? L_ v_ d_ f___ u__ p___________ L- v- d- f-r- u-a p-s-e-g-a-a- ------------------------------ Le va di fare una passeggiata? 0
Eg vil gjerne røykje. Vo-----fumar-. V_____ f______ V-r-e- f-m-r-. -------------- Vorrei fumare. 0
Vil du ha ein sigarett? V--i-una s----ett-? V___ u__ s_________ V-o- u-a s-g-r-t-a- ------------------- Vuoi una sigaretta? 0
Han vil ha fyr. Lu- vo---bbe-ac--nd-re--u---s--aretta). L__ v_______ a________ (___ s__________ L-i v-r-e-b- a-c-n-e-e (-n- s-g-r-t-a-. --------------------------------------- Lui vorrebbe accendere (una sigaretta). 0
Eg vil gjerne ha noko å drikke. Vorr---bere q-a---s-. V_____ b___ q________ V-r-e- b-r- q-a-c-s-. --------------------- Vorrei bere qualcosa. 0
Eg vil gjerne ha noko å ete. Vorr-- --n--a----ua-c-s-. V_____ m_______ q________ V-r-e- m-n-i-r- q-a-c-s-. ------------------------- Vorrei mangiare qualcosa. 0
Eg vil gjerne slappe av litt. Vorr-- --po-ar----n p--. V_____ r________ u_ p___ V-r-e- r-p-s-r-i u- p-’- ------------------------ Vorrei riposarmi un po’. 0
Eg vil gjerne spørje deg om noko. Vor-e- -h--d-rL----a--o--. V_____ c________ u__ c____ V-r-e- c-i-d-r-e u-a c-s-. -------------------------- Vorrei chiederLe una cosa. 0
Eg vil gjerne be deg om noko. Vorrei-c--e-er-e un -----e. V_____ c________ u_ f______ V-r-e- c-i-d-r-e u- f-v-r-. --------------------------- Vorrei chiederLe un favore. 0
Eg vil gjerne invitere deg til noko. Vo--e---f-r-rL--q-a---s-. V_____ o_______ q________ V-r-e- o-f-i-L- q-a-c-s-. ------------------------- Vorrei offrirLe qualcosa. 0
Kva vil du ha? De----ra--pr-g-? D________ p_____ D-s-d-r-, p-e-o- ---------------- Desidera, prego? 0
Vil du ha ein kaffi? Grad--ce u--c---è? G_______ u_ c_____ G-a-i-c- u- c-f-è- ------------------ Gradisce un caffè? 0
Eller vil du heller ha ein te? O preferis-- -- --? O p_________ u_ t__ O p-e-e-i-c- u- t-? ------------------- O preferisce un tè? 0
Vi vil gjerne køyre heim. Vorre--o--nda-e-- --sa. V_______ a_____ a c____ V-r-e-m- a-d-r- a c-s-. ----------------------- Vorremmo andare a casa. 0
Vil de ha ei drosje? V-rr-s-e------ssì? V_______ u_ t_____ V-r-e-t- u- t-s-ì- ------------------ Vorreste un tassì? 0
Dei vil gjerne ringje. Lo-o--or-e-b--o --lefon-r-. L___ v_________ t__________ L-r- v-r-e-b-r- t-l-f-n-r-. --------------------------- Loro vorrebbero telefonare. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...