Ordliste

nn Adjektiv 2   »   em Adjectives 2

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

79 [seventy-nine]

Adjectives 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. I -----a--ng-a bl-----e-s. I a_ w______ a b___ d_____ I a- w-a-i-g a b-u- d-e-s- -------------------------- I am wearing a blue dress. 0
Eg har ein raud kjole på meg. I-am --a-ing---r-d--r-ss. I a_ w______ a r__ d_____ I a- w-a-i-g a r-d d-e-s- ------------------------- I am wearing a red dress. 0
Eg har ein grøn kjole på meg. I-am--ea-i-g-- -r--n----ss. I a_ w______ a g____ d_____ I a- w-a-i-g a g-e-n d-e-s- --------------------------- I am wearing a green dress. 0
Eg kjøper ei svart veske. I-m ----n- - black b--. I__ b_____ a b____ b___ I-m b-y-n- a b-a-k b-g- ----------------------- I’m buying a black bag. 0
Eg kjøper ei brun veske. I-m--uyi-g-- ---wn--ag. I__ b_____ a b____ b___ I-m b-y-n- a b-o-n b-g- ----------------------- I’m buying a brown bag. 0
Eg kjøper ei kvit veske. I’---uy------whi-e -a-. I__ b_____ a w____ b___ I-m b-y-n- a w-i-e b-g- ----------------------- I’m buying a white bag. 0
Eg treng ein ny bil. I-n-ed ----- c--. I n___ a n__ c___ I n-e- a n-w c-r- ----------------- I need a new car. 0
Eg treng ein rask bil. I ne-d-- fast-ca-. I n___ a f___ c___ I n-e- a f-s- c-r- ------------------ I need a fast car. 0
Eg treng ein komfortabel bil. I-n-e- a c-m-ort-bl---a-. I n___ a c__________ c___ I n-e- a c-m-o-t-b-e c-r- ------------------------- I need a comfortable car. 0
Der oppe bur det ei gamal dame. A----- l-dy--i--s at-t-- --p. A_ o__ l___ l____ a_ t__ t___ A- o-d l-d- l-v-s a- t-e t-p- ----------------------------- An old lady lives at the top. 0
Der oppe bur det ei tjukk dame. A fa- l-dy-lives at--he----. A f__ l___ l____ a_ t__ t___ A f-t l-d- l-v-s a- t-e t-p- ---------------------------- A fat lady lives at the top. 0
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. A -u-i-us --d--li-es-bel-w. A c______ l___ l____ b_____ A c-r-o-s l-d- l-v-s b-l-w- --------------------------- A curious lady lives below. 0
Gjestane våre var hyggelege folk. O-r---es-s ---e-nice-pe--l-. O__ g_____ w___ n___ p______ O-r g-e-t- w-r- n-c- p-o-l-. ---------------------------- Our guests were nice people. 0
Gjestane våre var høflege folk. Ou- gu---- --re--o-ite----p-e. O__ g_____ w___ p_____ p______ O-r g-e-t- w-r- p-l-t- p-o-l-. ------------------------------ Our guests were polite people. 0
Gjestane våre var interessante folk. Ou- --e-----e-e -nt--est-n- ------. O__ g_____ w___ i__________ p______ O-r g-e-t- w-r- i-t-r-s-i-g p-o-l-. ----------------------------------- Our guests were interesting people. 0
Eg har snille born. I-hav- ---e-y--h-ld--n. I h___ l_____ c________ I h-v- l-v-l- c-i-d-e-. ----------------------- I have lovely children. 0
Men naboane har frekke born. B-t--he--e--h--u-s--a-e---ug-t---hild-e-. B__ t__ n_________ h___ n______ c________ B-t t-e n-i-h-o-r- h-v- n-u-h-y c-i-d-e-. ----------------------------------------- But the neighbours have naughty children. 0
Er borna dine lydige? A-e-your ch---ren --ll--e-ave-? A__ y___ c_______ w___ b_______ A-e y-u- c-i-d-e- w-l- b-h-v-d- ------------------------------- Are your children well behaved? 0

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...