Ordliste

nn Tal   »   ur ‫گنتی کرنا‬

7 [sju]

Tal

Tal

‫7 [سات]‬

saat

‫گنتی کرنا‬

[number]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Urdu Spel Meir
Eg tel: ‫-یں -ن---ہ-ں-‬ ‫___ گ___ ہ____ ‫-ی- گ-ت- ہ-ں-‬ --------------- ‫میں گنتا ہوں-‬ 0
me-n-g-nta -oon m___ g____ h___ m-i- g-n-a h-o- --------------- mein ginta hoon
ein, to, tre ‫-ی- - دو، ت--‬ ‫___ ، د__ ت___ ‫-ی- ، د-، ت-ن- --------------- ‫ایک ، دو، تین‬ 0
a----doo,-te-n a___ d___ t___ a-k- d-o- t-e- -------------- aik, doo, teen
Eg tel til tre. ‫-یں-----تک --ت----ں-‬ ‫___ ت__ ت_ گ___ ہ____ ‫-ی- ت-ن ت- گ-ت- ہ-ں-‬ ---------------------- ‫میں تین تک گنتا ہوں-‬ 0
m--- t-en--aq-g---a-hoon m___ t___ t__ g____ h___ m-i- t-e- t-q g-n-a h-o- ------------------------ mein teen taq ginta hoon
Eg tel vidare: ‫--- مز-د گ----ہ-ں-‬ ‫___ م___ گ___ ہ____ ‫-ی- م-ی- گ-ت- ہ-ں-‬ -------------------- ‫میں مزید گنتا ہوں-‬ 0
me-- a----i-t--hoon m___ a__ g____ h___ m-i- a-r g-n-a h-o- ------------------- mein aur ginta hoon
fire, fem, seks, ‫چ--، پ-نچ، -ھ‬ ‫____ پ____ چ__ ‫-ا-، پ-ن-، چ-‬ --------------- ‫چار، پانچ، چھ‬ 0
c----, paa---, chay c_____ p______ c___ c-a-r- p-a-c-, c-a- ------------------- chaar, paanch, chay
sju, åtte, ni, ‫---- آ-ھ- ن-‬ ‫____ آ___ ن__ ‫-ا-، آ-ھ- ن-‬ -------------- ‫سات، آٹھ، نو‬ 0
sa--,--a--- -o s____ a____ n_ s-a-, a-t-, n- -------------- saat, aath, no
Eg tel. ‫م-ں----- ہ---‬ ‫___ گ___ ہ____ ‫-ی- گ-ت- ہ-ں-‬ --------------- ‫میں گنتا ہوں-‬ 0
me---g-nt-----n m___ g____ h___ m-i- g-n-a h-o- --------------- mein ginta hoon
Du tel. ‫----نتے-ہ--‬ ‫__ گ___ ہ___ ‫-م گ-ت- ہ--- ------------- ‫تم گنتے ہو-‬ 0
t-m-gi--e--o- t__ g____ h__ t-m g-n-e h-- ------------- tum ginte ho-
Han tel. ‫وہ----- ہے-‬ ‫__ گ___ ہ___ ‫-ہ گ-ت- ہ--- ------------- ‫وہ گنتا ہے-‬ 0
wo--ginta h-- - w__ g____ h__ - w-h g-n-a h-i - --------------- woh ginta hai -
Ein. Den fyrste. ‫--ک--پ---‬ ‫____ پ____ ‫-ی-، پ-ل-‬ ----------- ‫ایک، پہلا‬ 0
aik- pe-la a___ p____ a-k- p-h-a ---------- aik, pehla
To. Den andre. ‫د-------ا‬ ‫___ د_____ ‫-و- د-س-ا- ----------- ‫دو، دوسرا‬ 0
do-- d-s-a d___ d____ d-o- d-s-a ---------- doo, dosra
Tre. Den tredje. ‫ت-ن،-تیسر-‬ ‫____ ت_____ ‫-ی-، ت-س-ا- ------------ ‫تین، تیسرا‬ 0
t-e---t-e-ra t____ t_____ t-e-, t-e-r- ------------ teen, teesra
Fire. Den fjerde. ‫---، چ-تھا‬ ‫____ چ_____ ‫-ا-، چ-ت-ا- ------------ ‫چار، چوتھا‬ 0
chaa-- -hout-a c_____ c______ c-a-r- c-o-t-a -------------- chaar, choutha
Fem. Den femte. ‫--ن-، -ان----‬ ‫_____ پ_______ ‫-ا-چ- پ-ن-و-ں- --------------- ‫پانچ، پانچواں‬ 0
p-anch- p--cha--n p______ p________ p-a-c-, p-n-h-w-n ----------------- paanch, panchawan
Seks. Den sjette. ‫چھ- چ-ٹا‬ ‫___ چ____ ‫-ھ- چ-ٹ-‬ ---------- ‫چھ، چھٹا‬ 0
chay,----ata c____ c_____ c-a-, c-h-t- ------------ chay, chhata
Sju. Den sjuande. ‫سات،-----اں‬ ‫____ س______ ‫-ا-، س-ت-ا-‬ ------------- ‫سات، ساتواں‬ 0
s-a-- s-t--an s____ s______ s-a-, s-t-a-n ------------- saat, satwaan
Åtte. Den åttande. ‫آٹھ- --ھ---‬ ‫____ آ______ ‫-ٹ-، آ-ھ-ا-‬ ------------- ‫آٹھ، آٹھواں‬ 0
a-th----th-an a____ a______ a-t-, a-t-w-n ------------- aath, aathwan
Ni. Den niande. ‫--- نواں‬ ‫___ ن____ ‫-و- ن-ا-‬ ---------- ‫نو، نواں‬ 0
no,---w-n n__ n____ n-, n-w-n --------- no, nawan

Tankar og språk

Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.