Ordliste

nn Ordenstal   »   ro Numere ordinale

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordenstal

Ordenstal

61 [şaizeci şi unu]

Numere ordinale

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. Prim- l-nă--s-----nu-r-e. P____ l___ e___ i________ P-i-a l-n- e-t- i-n-a-i-. ------------------------- Prima lună este ianuarie. 0
Den andre månaden er februar. A---u- -ună -s-e f-b-ua-ie. A d___ l___ e___ f_________ A d-u- l-n- e-t- f-b-u-r-e- --------------------------- A doua lună este februarie. 0
Den tredje månaden er mars. A tre---lu-ă--st- ----i-. A t____ l___ e___ m______ A t-e-a l-n- e-t- m-r-i-. ------------------------- A treia lună este martie. 0
Den fjerde månaden er april. A----r--lu-ă-es-- ---il--. A p____ l___ e___ a_______ A p-t-a l-n- e-t- a-r-l-e- -------------------------- A patra lună este aprilie. 0
Den femte månaden er mai. A-c--ce- -u-ă---te m--. A c_____ l___ e___ m___ A c-n-e- l-n- e-t- m-i- ----------------------- A cincea lună este mai. 0
Den sjette månaden er juni. A------ l--ă---te-iu---. A ş____ l___ e___ i_____ A ş-s-a l-n- e-t- i-n-e- ------------------------ A şasea lună este iunie. 0
Seks månader er eit halvt år. Şa-e -un---n-um-a---o---m--a-e-d- a-. Ş___ l___ î________ o j_______ d_ a__ Ş-s- l-n- î-s-m-a-ă o j-m-t-t- d- a-. ------------------------------------- Şase luni însumează o jumătate de an. 0
Januar, februar, mars, i-nuari-, fe---a-i-- --r--e, i________ f_________ m______ i-n-a-i-, f-b-u-r-e- m-r-i-, ---------------------------- ianuarie, februarie, martie, 0
april, mai og juni. a--il--- m---ş-----i-. a_______ m__ ş_ i_____ a-r-l-e- m-i ş- i-n-e- ---------------------- aprilie, mai şi iunie. 0
Den sjuande månaden er juli. A---pt-- lu-ă ------ul--. A ş_____ l___ e___ i_____ A ş-p-e- l-n- e-t- i-l-e- ------------------------- A şaptea lună este iulie. 0
Den åttande månaden er august. A---ta-l--ă es---aug---. A o___ l___ e___ a______ A o-t- l-n- e-t- a-g-s-. ------------------------ A opta lună este august. 0
Den niande månaden er september. A--o-a---nă--s-e -e-t-m-ri-. A n___ l___ e___ s__________ A n-u- l-n- e-t- s-p-e-b-i-. ---------------------------- A noua lună este septembrie. 0
Den tiande månaden er oktober. A -ec-a---nă-e--e--cto-brie. A z____ l___ e___ o_________ A z-c-a l-n- e-t- o-t-m-r-e- ---------------------------- A zecea lună este octombrie. 0
Den ellevte månaden er november. A-unspr----e---ună es-e -oie-br--. A u__________ l___ e___ n_________ A u-s-r-z-c-a l-n- e-t- n-i-m-r-e- ---------------------------------- A unsprezecea lună este noiembrie. 0
Den tolvte månaden er desember. A -ou-sprezec-- l-----ste-de--m-ri-. A d____________ l___ e___ d_________ A d-u-s-r-z-c-a l-n- e-t- d-c-m-r-e- ------------------------------------ A douăsprezecea lună este decembrie. 0
Tolv månader er eitt år. Doi--r-ze-- l-n---n-ume----un --. D__________ l___ î________ u_ a__ D-i-p-e-e-e l-n- î-s-m-a-ă u- a-. --------------------------------- Doisprezece luni însumează un an. 0
Juli, august, september, iu--e-----u-t, se--embr-e, i_____ a______ s__________ i-l-e- a-g-s-, s-p-e-b-i-, -------------------------- iulie, august, septembrie, 0
oktober, november og desember. octo---i----oie-bri-,-de--mb---. o_________ n_________ d_________ o-t-m-r-e- n-i-m-r-e- d-c-m-r-e- -------------------------------- octombrie, noiembrie, decembrie. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...