Ordliste

nn Ordinal numbers   »   pl Liczebniki porządkowe

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Ordinal numbers

61 [sześćdziesiąt jeden]

Liczebniki porządkowe

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. P-e--szy ------c t----ycze-. Pierwszy miesiąc to styczeń. P-e-w-z- m-e-i-c t- s-y-z-ń- ---------------------------- Pierwszy miesiąc to styczeń. 0
Den andre månaden er februar. D--gi---esią--to --t-. Drugi miesiąc to luty. D-u-i m-e-i-c t- l-t-. ---------------------- Drugi miesiąc to luty. 0
Den tredje månaden er mars. T---c- -i-s-ą- -o-ma---c. Trzeci miesiąc to marzec. T-z-c- m-e-i-c t- m-r-e-. ------------------------- Trzeci miesiąc to marzec. 0
Den fjerde månaden er april. C-w-r---------c -- -w--cie-. Czwarty miesiąc to kwiecień. C-w-r-y m-e-i-c t- k-i-c-e-. ---------------------------- Czwarty miesiąc to kwiecień. 0
Den femte månaden er mai. Pi-ty-mie---c -o ---. Piąty miesiąc to maj. P-ą-y m-e-i-c t- m-j- --------------------- Piąty miesiąc to maj. 0
Den sjette månaden er juni. Szósty-mi-s--c -o-cz-rwi--. Szósty miesiąc to czerwiec. S-ó-t- m-e-i-c t- c-e-w-e-. --------------------------- Szósty miesiąc to czerwiec. 0
Seks månader er eit halvt år. Sześć mie-ię-y--o --ł----u. Sześć miesięcy to pół roku. S-e-ć m-e-i-c- t- p-ł r-k-. --------------------------- Sześć miesięcy to pół roku. 0
Januar, februar, mars, Stycze-,-lu-y, --r---, Styczeń, luty, marzec, S-y-z-ń- l-t-, m-r-e-, ---------------------- Styczeń, luty, marzec, 0
april, mai og juni. kwi-c-e--ma- ---z-rw-e-. kwiecień maj i czerwiec. k-i-c-e- m-j i c-e-w-e-. ------------------------ kwiecień maj i czerwiec. 0
Den sjuande månaden er juli. Si-dm---i-s--c-t----pie-. Siódmy miesiąc to lipiec. S-ó-m- m-e-i-c t- l-p-e-. ------------------------- Siódmy miesiąc to lipiec. 0
Den åttande månaden er august. Ó-my m-e-----to-s----i-ń. Ósmy miesiąc to sierpień. Ó-m- m-e-i-c t- s-e-p-e-. ------------------------- Ósmy miesiąc to sierpień. 0
Den niande månaden er september. D--e-ią---m-esiąc-to-w--es---. Dziewiąty miesiąc to wrzesień. D-i-w-ą-y m-e-i-c t- w-z-s-e-. ------------------------------ Dziewiąty miesiąc to wrzesień. 0
Den tiande månaden er oktober. Dzies---y-mi--i-c -----źd--er---. Dziesiąty miesiąc to październik. D-i-s-ą-y m-e-i-c t- p-ź-z-e-n-k- --------------------------------- Dziesiąty miesiąc to październik. 0
Den ellevte månaden er november. Jed-na--- mi-s-ąc-t-----t--ad. Jedenasty miesiąc to listopad. J-d-n-s-y m-e-i-c t- l-s-o-a-. ------------------------------ Jedenasty miesiąc to listopad. 0
Den tolvte månaden er desember. Dwu-a--- mie-ią--t--g--d--e-. Dwunasty miesiąc to grudzień. D-u-a-t- m-e-i-c t- g-u-z-e-. ----------------------------- Dwunasty miesiąc to grudzień. 0
Tolv månader er eitt år. Dwanaśc-e -ie--ęc- -- -ok. Dwanaście miesięcy to rok. D-a-a-c-e m-e-i-c- t- r-k- -------------------------- Dwanaście miesięcy to rok. 0
Juli, august, september, Li-i-c--s-erpie-,----es---, Lipiec, sierpień, wrzesień, L-p-e-, s-e-p-e-, w-z-s-e-, --------------------------- Lipiec, sierpień, wrzesień, 0
oktober, november og desember. p-ź-zi-r-i---lis-op-d-i--rudzień. październik, listopad i grudzień. p-ź-z-e-n-k- l-s-o-a- i g-u-z-e-. --------------------------------- październik, listopad i grudzień. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...