Ordliste

nn Ordinal numbers   »   et Järgarvud

61 [sekstiein / ein og seksti]

Ordinal numbers

Ordinal numbers

61 [kuuskümmend üks]

Järgarvud

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Den fyrste månaden er januar. E-i-----kuu-o- j--n-ar. Esimene kuu on jaanuar. E-i-e-e k-u o- j-a-u-r- ----------------------- Esimene kuu on jaanuar. 0
Den andre månaden er februar. Teine-k-u -- -e--ru--. Teine kuu on veebruar. T-i-e k-u o- v-e-r-a-. ---------------------- Teine kuu on veebruar. 0
Den tredje månaden er mars. Kol--s-k----- -ä--s. Kolmas kuu on märts. K-l-a- k-u o- m-r-s- -------------------- Kolmas kuu on märts. 0
Den fjerde månaden er april. N----s --u-on ---i-l. Neljas kuu on aprill. N-l-a- k-u o- a-r-l-. --------------------- Neljas kuu on aprill. 0
Den femte månaden er mai. Viie- -u--on ---. Viies kuu on mai. V-i-s k-u o- m-i- ----------------- Viies kuu on mai. 0
Den sjette månaden er juni. Ku-es-ku- on-j----. Kuues kuu on juuni. K-u-s k-u o- j-u-i- ------------------- Kuues kuu on juuni. 0
Seks månader er eit halvt år. K-us --u--o- pool-aas-a-. Kuus kuud on pool aastat. K-u- k-u- o- p-o- a-s-a-. ------------------------- Kuus kuud on pool aastat. 0
Januar, februar, mars, J--nuar- -ee-ru-r- ----s, Jaanuar, veebruar, märts, J-a-u-r- v-e-r-a-, m-r-s- ------------------------- Jaanuar, veebruar, märts, 0
april, mai og juni. ap--l-----i-j- j-un-. aprill, mai ja juuni. a-r-l-, m-i j- j-u-i- --------------------- aprill, mai ja juuni. 0
Den sjuande månaden er juli. Sei---e----u--n-juuli. Seitsmes kuu on juuli. S-i-s-e- k-u o- j-u-i- ---------------------- Seitsmes kuu on juuli. 0
Den åttande månaden er august. Kahe-s------ -- ------. Kaheksas kuu on august. K-h-k-a- k-u o- a-g-s-. ----------------------- Kaheksas kuu on august. 0
Den niande månaden er september. Üheksas-ku--on se-----er. Üheksas kuu on september. Ü-e-s-s k-u o- s-p-e-b-r- ------------------------- Üheksas kuu on september. 0
Den tiande månaden er oktober. K----s-kuu-o- o------r. Kümnes kuu on oktoober. K-m-e- k-u o- o-t-o-e-. ----------------------- Kümnes kuu on oktoober. 0
Den ellevte månaden er november. Ü---eis---mne- ku- -n--o--m---. Üheteistkümnes kuu on november. Ü-e-e-s-k-m-e- k-u o- n-v-m-e-. ------------------------------- Üheteistkümnes kuu on november. 0
Den tolvte månaden er desember. K--e---s---m-----uu -n d-tse--e-. Kaheteistkümnes kuu on detsember. K-h-t-i-t-ü-n-s k-u o- d-t-e-b-r- --------------------------------- Kaheteistkümnes kuu on detsember. 0
Tolv månader er eitt år. K--stei-t kuud-on -as-a. Kaksteist kuud on aasta. K-k-t-i-t k-u- o- a-s-a- ------------------------ Kaksteist kuud on aasta. 0
Juli, august, september, J-u-i- aug--t,-s-p-emb--, Juuli, august, september, J-u-i- a-g-s-, s-p-e-b-r- ------------------------- Juuli, august, september, 0
oktober, november og desember. o-----------vembe--j- d-tse--e-. oktoober, november ja detsember. o-t-o-e-, n-v-m-e- j- d-t-e-b-r- -------------------------------- oktoober, november ja detsember. 0

Morsmålet er alltid det viktigaste språket

Morsmålet vårt er det fyrste vi lærer. Det skjer umedvite, så vi merkar det ikkje. Dei fleste menneske har berre eitt morsmål. Alle andre språk blir lærte som framandspråk. Sjølvsagt finst det menneske som veks opp med fleire språk. Men dei pratar oftast desse språka på litt ulikt nivå. Ofte blir språka også brukt ulikt. Til dømes blir eitt språk brukt på arbeid. Det andre blir brukt heime. Kor godt vi pratar eit språk, kjem an på fleire faktorar. Når vi lærer det som små born, lærer vi det oftast godt. Språksenteret vårt er mest effektivt i desse leveåra. Det er òg viktig kor ofte vi brukar språket. Di oftare vi brukar det, di betre pratar vi det. Forskarar trur at du aldri kan lære to språk like godt. Eitt språk blir alltid viktigare. Eksperiment ser ut til å stadfeste denne hypotesen. Forskjellige personar vart testa i ein studie. Ein del av forsøkspersonane prata to språk flytande. Kinesisk var morsmålet, og engelsk var andrespråket. Den andre halvparten av forsøkspersonane prata berre engelsk som morsmål. Forsøkspersonane måtte løyse enkle oppgåver på engelsk. Medan dei gjorde det, vart hjerneaktiviteten deira målt. Og det var skilnader i hjernen på forsøkspersonane! Hjå dei fleirspråklege var eit område i hjernen spesielt aktivt. Dei einspråklege hadde ingen aktivitet i dette området. Båe gruppene løyste oppgåvene like snøgt og like godt. Likevele omsette dei kinesiske alt til morsmålet sitt...