Ordliste

nn I går – i dag – i morgon   »   hi कल – आज – कल

10 [ti]

I går – i dag – i morgon

I går – i dag – i morgon

१० [दस]

10 [das]

कल – आज – कल

kal – aaj – kal

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
I går var det laurdag. क---नि--- -ा क_ श___ था क- श-ि-ा- थ- ------------ कल शनिवार था 0
k-l-----iv--r-t-a k__ s________ t__ k-l s-a-i-a-r t-a ----------------- kal shanivaar tha
I går var eg på kino. कल --ं-फ़िल्म-द-ख---गया-था------ थी क_ मैं फ़ि__ दे__ ग_ था / ग_ थी क- म-ं फ-ि-्- द-ख-े ग-ा थ- / ग-ी थ- ----------------------------------- कल मैं फ़िल्म देखने गया था / गयी थी 0
kal--a-- -il- --khane -a-----a - ga-e- -h-e k__ m___ f___ d______ g___ t__ / g____ t___ k-l m-i- f-l- d-k-a-e g-y- t-a / g-y-e t-e- ------------------------------------------- kal main film dekhane gaya tha / gayee thee
Filmen var interessant. फ-ि-्--द-लच-्प-थी फ़ि__ दि____ थी फ-ि-्- द-ल-स-प थ- ----------------- फ़िल्म दिलचस्प थी 0
f-----i--ch-----hee f___ d________ t___ f-l- d-l-c-a-p t-e- ------------------- film dilachasp thee
I dag er det sundag. आ- इ--ा- है आ_ इ___ है आ- इ-व-र ह- ----------- आज इतवार है 0
a-- ---v--r---i a__ i______ h__ a-j i-a-a-r h-i --------------- aaj itavaar hai
I dag arbeider eg ikkje. आ- मै- --म-नही- -- --- - रही -ूँ आ_ मैं का_ न_ क_ र_ / र_ हूँ आ- म-ं क-म न-ी- क- र-ा / र-ी ह-ँ -------------------------------- आज मैं काम नहीं कर रहा / रही हूँ 0
aaj -ain -a-m n-hin kar -a---- -ah---hoon a__ m___ k___ n____ k__ r___ / r____ h___ a-j m-i- k-a- n-h-n k-r r-h- / r-h-e h-o- ----------------------------------------- aaj main kaam nahin kar raha / rahee hoon
Eg er heime. म---घर-----ह--ग- /-र--ँ-ी मैं घ_ प_ र__ / र__ म-ं घ- प- र-ू-ग- / र-ू-ग- ------------------------- मैं घर पर रहूँगा / रहूँगी 0
main gh----a--r-ho--ga - ra-o--gee m___ g___ p__ r_______ / r________ m-i- g-a- p-r r-h-o-g- / r-h-o-g-e ---------------------------------- main ghar par rahoonga / rahoongee
I morgon er det måndag. कल सोम-ा- -ै क_ सो___ है क- स-म-ा- ह- ------------ कल सोमवार है 0
ka--s-mav-ar-hai k__ s_______ h__ k-l s-m-v-a- h-i ---------------- kal somavaar hai
I morgon skal eg på jobb att. क---ैं फ-- -- --म-क-ूँ-ा---कर--गी क_ मैं फि_ से का_ क__ / क__ क- म-ं फ-र स- क-म क-ू-ग- / क-ू-ग- --------------------------------- कल मैं फिर से काम करूँगा / करूँगी 0
k---m--n -h-- -e k----k----n-- - k-r---g-e k__ m___ p___ s_ k___ k_______ / k________ k-l m-i- p-i- s- k-a- k-r-o-g- / k-r-o-g-e ------------------------------------------ kal main phir se kaam karoonga / karoongee
Eg jobbar på eit kontor. मैं-क-र---ल- -े- का---र-ा /--र-----ँ मैं का____ में का_ क__ / क__ हूँ म-ं क-र-य-ल- म-ं क-म क-त- / क-त- ह-ँ ------------------------------------ मैं कार्यालय में काम करता / करती हूँ 0
m-in ---ry--lay-me-n--aam -a-a-a ---a-a--e-ho-n m___ k_________ m___ k___ k_____ / k______ h___ m-i- k-a-y-a-a- m-i- k-a- k-r-t- / k-r-t-e h-o- ----------------------------------------------- main kaaryaalay mein kaam karata / karatee hoon
Kven er det? व----न है? व_ कौ_ है_ व- क-न ह-? ---------- वह कौन है? 0
vah-------ai? v__ k___ h___ v-h k-u- h-i- ------------- vah kaun hai?
Det er Peter. वह--ी-र है व_ पी__ है व- प-ट- ह- ---------- वह पीटर है 0
va- p-et---h-i v__ p_____ h__ v-h p-e-a- h-i -------------- vah peetar hai
Peter er student. प--र-----यार्-ी--ै पी__ वि____ है प-ट- व-द-य-र-थ- ह- ------------------ पीटर विद्यार्थी है 0
pe-tar-vid--ar--e--hai p_____ v__________ h__ p-e-a- v-d-a-r-h-e h-i ---------------------- peetar vidyaarthee hai
Kven er det? वह -----ै? व_ कौ_ है_ व- क-न ह-? ---------- वह कौन है? 0
vah--aun -a-? v__ k___ h___ v-h k-u- h-i- ------------- vah kaun hai?
Det er Martha. वह मार-था -ै व_ मा__ है व- म-र-थ- ह- ------------ वह मार्था है 0
v-h maar--a---i v__ m______ h__ v-h m-a-t-a h-i --------------- vah maartha hai
Martha er sekretær. मा--थ- --क्-ेटरी--ै मा__ से____ है म-र-थ- स-क-र-ट-ी ह- ------------------- मार्था सेक्रेटरी है 0
m--r--a--ekret--e----i m______ s_________ h__ m-a-t-a s-k-e-a-e- h-i ---------------------- maartha sekretaree hai
Peter og Martha er vener. पी-र औ- मार-था --स-- --ं पी__ औ_ मा__ दो__ हैं प-ट- औ- म-र-थ- द-स-त ह-ं ------------------------ पीटर और मार्था दोस्त हैं 0
pee--r -ur-m-a-tha---st h-in p_____ a__ m______ d___ h___ p-e-a- a-r m-a-t-a d-s- h-i- ---------------------------- peetar aur maartha dost hain
Peter er venen til Martha. पी----ा---ा----------है पी__ मा__ का दो__ है प-ट- म-र-थ- क- द-स-त ह- ----------------------- पीटर मार्था का दोस्त है 0
pe-t-r -aa---a k- -o-----i p_____ m______ k_ d___ h__ p-e-a- m-a-t-a k- d-s- h-i -------------------------- peetar maartha ka dost hai
Martha er venninna til Peter. मा---- --टर -ी-दो-्- है मा__ पी__ की दो__ है म-र-थ- प-ट- क- द-स-त ह- ----------------------- मार्था पीटर की दोस्त है 0
maa-t---p--ta- k-- d----h-i m______ p_____ k__ d___ h__ m-a-t-a p-e-a- k-e d-s- h-i --------------------------- maartha peetar kee dost hai

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!