Ordliste

nn Yesterday – today – tomorrow   »   nl Gisteren – vandaag – morgen

10 [ti]

Yesterday – today – tomorrow

Yesterday – today – tomorrow

10 [tien]

Gisteren – vandaag – morgen

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
I går var det laurdag. Gi-t--en---s het z---rd-g. Gisteren was het zaterdag. G-s-e-e- w-s h-t z-t-r-a-. -------------------------- Gisteren was het zaterdag. 0
I går var eg på kino. Gi-ter-n -a- ---i---e---os-oo-. Gisteren was ik in de bioscoop. G-s-e-e- w-s i- i- d- b-o-c-o-. ------------------------------- Gisteren was ik in de bioscoop. 0
Filmen var interessant. D- --l- was-inte-e-san-. De film was interessant. D- f-l- w-s i-t-r-s-a-t- ------------------------ De film was interessant. 0
I dag er det sundag. V-nd-a- -s --t-z---a-. Vandaag is het zondag. V-n-a-g i- h-t z-n-a-. ---------------------- Vandaag is het zondag. 0
I dag arbeider eg ikkje. V-nd-ag -e-k i----et. Vandaag werk ik niet. V-n-a-g w-r- i- n-e-. --------------------- Vandaag werk ik niet. 0
Eg er heime. Ik bli---thui-. Ik blijf thuis. I- b-i-f t-u-s- --------------- Ik blijf thuis. 0
I morgon er det måndag. M-r--n-i- -et ma-nd--. Morgen is het maandag. M-r-e- i- h-t m-a-d-g- ---------------------- Morgen is het maandag. 0
I morgon skal eg på jobb att. M--g-n--e-k-ik ----. Morgen werk ik weer. M-r-e- w-r- i- w-e-. -------------------- Morgen werk ik weer. 0
Eg jobbar på eit kontor. Ik-w--k -- ----o-r. Ik werk op kantoor. I- w-r- o- k-n-o-r- ------------------- Ik werk op kantoor. 0
Kven er det? W-e i----t? Wie is dat? W-e i- d-t- ----------- Wie is dat? 0
Det er Peter. D---is --te-. Dat is Peter. D-t i- P-t-r- ------------- Dat is Peter. 0
Peter er student. P-te- is stu-en-. Peter is student. P-t-r i- s-u-e-t- ----------------- Peter is student. 0
Kven er det? W-- is dat? Wie is dat? W-e i- d-t- ----------- Wie is dat? 0
Det er Martha. D-t-is-M----a. Dat is Martha. D-t i- M-r-h-. -------------- Dat is Martha. 0
Martha er sekretær. M---h- -- se--e-a---s-. Martha is secretaresse. M-r-h- i- s-c-e-a-e-s-. ----------------------- Martha is secretaresse. 0
Peter og Martha er vener. Pe-e- ---Mar--- zij- ----n-e-. Peter en Martha zijn vrienden. P-t-r e- M-r-h- z-j- v-i-n-e-. ------------------------------ Peter en Martha zijn vrienden. 0
Peter er venen til Martha. Pete- i--d--vr--nd va- M--th-. Peter is de vriend van Martha. P-t-r i- d- v-i-n- v-n M-r-h-. ------------------------------ Peter is de vriend van Martha. 0
Martha er venninna til Peter. Mar--- is-de -rie-di- v-n Pe--r. Martha is de vriendin van Peter. M-r-h- i- d- v-i-n-i- v-n P-t-r- -------------------------------- Martha is de vriendin van Peter. 0

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!