Ordliste

nn I går – i dag – i morgon   »   nl Gisteren – vandaag – morgen

10 [ti]

I går – i dag – i morgon

I går – i dag – i morgon

10 [tien]

Gisteren – vandaag – morgen

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Dutch Spel Meir
I går var det laurdag. G--t--en-w-s--e---at-r---. G_______ w__ h__ z________ G-s-e-e- w-s h-t z-t-r-a-. -------------------------- Gisteren was het zaterdag. 0
I går var eg på kino. G------- was-i--i- de----s-oo-. G_______ w__ i_ i_ d_ b________ G-s-e-e- w-s i- i- d- b-o-c-o-. ------------------------------- Gisteren was ik in de bioscoop. 0
Filmen var interessant. D---i-m--a- ----r-s--nt. D_ f___ w__ i___________ D- f-l- w-s i-t-r-s-a-t- ------------------------ De film was interessant. 0
I dag er det sundag. V-nd--g--s -e---on-a-. V______ i_ h__ z______ V-n-a-g i- h-t z-n-a-. ---------------------- Vandaag is het zondag. 0
I dag arbeider eg ikkje. V-ndaag -e-k i- n---. V______ w___ i_ n____ V-n-a-g w-r- i- n-e-. --------------------- Vandaag werk ik niet. 0
Eg er heime. Ik-bl--f-----s. I_ b____ t_____ I- b-i-f t-u-s- --------------- Ik blijf thuis. 0
I morgon er det måndag. M-rg----- h----a-n-a-. M_____ i_ h__ m_______ M-r-e- i- h-t m-a-d-g- ---------------------- Morgen is het maandag. 0
I morgon skal eg på jobb att. Mo-g-n ---k--k w-e-. M_____ w___ i_ w____ M-r-e- w-r- i- w-e-. -------------------- Morgen werk ik weer. 0
Eg jobbar på eit kontor. I- --r- -p-k-n---r. I_ w___ o_ k_______ I- w-r- o- k-n-o-r- ------------------- Ik werk op kantoor. 0
Kven er det? W-- -s-da-? W__ i_ d___ W-e i- d-t- ----------- Wie is dat? 0
Det er Peter. D-- i--P--e-. D__ i_ P_____ D-t i- P-t-r- ------------- Dat is Peter. 0
Peter er student. Pe-e--i- s-u-ent. P____ i_ s_______ P-t-r i- s-u-e-t- ----------------- Peter is student. 0
Kven er det? Wi---- -at? W__ i_ d___ W-e i- d-t- ----------- Wie is dat? 0
Det er Martha. Da--is Ma----. D__ i_ M______ D-t i- M-r-h-. -------------- Dat is Martha. 0
Martha er sekretær. Mart-a i- se-ret-r-sse. M_____ i_ s____________ M-r-h- i- s-c-e-a-e-s-. ----------------------- Martha is secretaresse. 0
Peter og Martha er vener. P--er-e-------a---jn--rienden. P____ e_ M_____ z___ v________ P-t-r e- M-r-h- z-j- v-i-n-e-. ------------------------------ Peter en Martha zijn vrienden. 0
Peter er venen til Martha. P---r-----e-----n- v----a-t--. P____ i_ d_ v_____ v__ M______ P-t-r i- d- v-i-n- v-n M-r-h-. ------------------------------ Peter is de vriend van Martha. 0
Martha er venninna til Peter. M----- -s-de ---en-i- v-n--e---. M_____ i_ d_ v_______ v__ P_____ M-r-h- i- d- v-i-n-i- v-n P-t-r- -------------------------------- Martha is de vriendin van Peter. 0

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!