Ordliste

nn Frukt og matvarer   »   sq Fruta dhe perime

15 [femten]

Frukt og matvarer

Frukt og matvarer

15 [pesёmbёdhjetё]

Fruta dhe perime

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Eg har eit jordbær. Ka--nj------s---yd-e. K__ n__ l____________ K-m n-ё l-l-s-t-y-h-. --------------------- Kam njё luleshtrydhe. 0
Eg har ein kiwi og ein melon. K-- -j---i-i-dhe-njё ---pёr. K__ n__ k___ d__ n__ p______ K-m n-ё k-v- d-e n-ё p-e-ё-. ---------------------------- Kam njё kivi dhe njё pjepёr. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. Ka- n-ё-p-rt-kall--he njё -i-r-. K__ n__ p________ d__ n__ q_____ K-m n-ё p-r-o-a-l d-e n-ё q-t-o- -------------------------------- Kam njё portokall dhe njё qitro. 0
Eg har eit eple og ein mango. K-- njё----lё -h- -jё --n-o. K__ n__ m____ d__ n__ m_____ K-m n-ё m-l-ё d-e n-ё m-n-o- ---------------------------- Kam njё mollё dhe njё mango. 0
Eg har ein banan og ein ananas. Ka- --ё-ba---- d-e n-ё --an--. K__ n__ b_____ d__ n__ a______ K-m n-ё b-n-n- d-e n-ё a-a-a-. ------------------------------ Kam njё banane dhe njё ananas. 0
Eg lagar fruktsalat. Po-b----j- -al--t- -- -ru--. P_ b__ n__ s______ m_ f_____ P- b-j n-ё s-l-a-ё m- f-u-a- ---------------------------- Po bёj njё sallatё me fruta. 0
Eg et eit rista brød. Un--h- n-- -et---uk- të -h-kur. U__ h_ n__ f___ b___ t_ t______ U-ё h- n-ё f-t- b-k- t- t-e-u-. ------------------------------- Unё ha njё fetë bukë të thekur. 0
Eg et rista brød med smør. Un--h--njё-f--- -u-ë -ë--h-ku---e g---pё. U__ h_ n__ f___ b___ t_ t_____ m_ g______ U-ё h- n-ё f-t- b-k- t- t-e-u- m- g-a-p-. ----------------------------------------- Unё ha njё fetë bukë të thekur me gjalpё. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. Un---a--jё fe-ë-bu-ë -- --e--r-m------p--dhe mar-a--t-. U__ h_ n__ f___ b___ t_ t_____ m_ g_____ d__ m_________ U-ё h- n-ё f-t- b-k- t- t-e-u- m- g-a-p- d-e m-r-a-a-ё- ------------------------------------------------------- Unё ha njё fetë bukë të thekur me gjalpё dhe marmalatё. 0
Eg et eit smørbrød. Unё-h--n-ё s-n-u-ç. U__ h_ n__ s_______ U-ё h- n-ё s-n-u-ç- ------------------- Unё ha njё sanduiç. 0
Eg et eit smørbrød med margarin. U-ё ha nj- --nd-i- me -a-gari-ё. U__ h_ n__ s______ m_ m_________ U-ё h- n-ё s-n-u-ç m- m-r-a-i-ё- -------------------------------- Unё ha njё sanduiç me margarinё. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. Un--ha---ё -a-d--- -- m-r-arin- --e-d---te. U__ h_ n__ s______ m_ m________ d__ d______ U-ё h- n-ё s-n-u-ç m- m-r-a-i-ё d-e d-m-t-. ------------------------------------------- Unё ha njё sanduiç me margarinё dhe domate. 0
Vi treng brød og ris. Duam bukё -h- o-iz. D___ b___ d__ o____ D-a- b-k- d-e o-i-. ------------------- Duam bukё dhe oriz. 0
Vi treng fisk og biffar. Duam-pe----d----i-tek. D___ p____ d__ b______ D-a- p-s-k d-e b-f-e-. ---------------------- Duam peshk dhe biftek. 0
Vi treng pizza og spaghetti. Du-m-p--a-dhe---k-r---. D___ p___ d__ m________ D-a- p-c- d-e m-k-r-n-. ----------------------- Duam pica dhe makarona. 0
Kva meir treng vi? P-- ç-a-ё--e-i nev-j--t--t--? P__ ç____ k___ n_____ t______ P-r ç-a-ё k-m- n-v-j- t-e-ё-? ----------------------------- Pёr çfarё kemi nevojё tjetёr? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. Na-------ka-rot- -h- do-a-e--ё- -u-ё-. N_ d____ k______ d__ d_____ p__ s_____ N- d-h-n k-r-o-a d-e d-m-t- p-r s-p-n- -------------------------------------- Na duhen karrota dhe domate pёr supёn. 0
Kor er det ein matbutikk? K--k- n-e su-erm-r-et? K_ k_ n__ s___________ K- k- n-e s-p-r-a-k-t- ---------------------- Ku ka nje supermarket? 0

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!