Ordliste

nn Hjå legen   »   sq Te mjeku

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [pesёdhjetёeshtatё]

Te mjeku

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Eg har time hjå legen. Kam---k-m t- mjeku. K__ t____ t_ m_____ K-m t-k-m t- m-e-u- ------------------- Kam takim te mjeku. 0
Eg har time klokka ti. Kam --ё--a--m n--orёn d-j---. K__ n__ t____ n_ o___ d______ K-m n-ё t-k-m n- o-ё- d-j-t-. ----------------------------- Kam njё takim nё orёn dhjetё. 0
Kva er namnet ditt? Si e ke-- em---? S_ e k___ e_____ S- e k-n- e-r-n- ---------------- Si e keni emrin? 0
Set deg på venterommet, er du snill. Z--- -e-d n- -h-mё- e --i-----ju---t--. Z___ v___ n_ d_____ e p______ j_ l_____ Z-n- v-n- n- d-o-ё- e p-i-j-s j- l-t-m- --------------------------------------- Zini vend nё dhomёn e pritjes ju lutem. 0
Legen kjem snart. Mjek- ---n-ta-i. M____ v___ t____ M-e-u v-e- t-n-. ---------------- Mjeku vjen tani. 0
Kvar er du forsikra? Ku-je-i----i-u--a-? K_ j___ i s________ K- j-n- i s-g-r-a-? ------------------- Ku jeni i siguruar? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Ç--r- mund--ё ------r ju? Ç____ m___ t_ b__ p__ j__ Ç-a-ё m-n- t- b-j p-r j-? ------------------------- Çfarё mund tё bёj pёr ju? 0
Har du smerter? A -e-- d--m-je? A k___ d_______ A k-n- d-i-b-e- --------------- A keni dhimbje? 0
Kvar gjer det vondt? K--ju------? K_ j_ d_____ K- j- d-e-b- ------------ Ku ju dhemb? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. Ka--gji-hmo---d-i-bje -ur----. K__ g________ d______ k_______ K-m g-i-h-o-ё d-i-b-e k-r-i-i- ------------------------------ Kam gjithmonё dhimbje kurrizi. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Kam ---es- -h-mb-e-k--e. K__ s_____ d______ k____ K-m s-p-s- d-i-b-e k-k-. ------------------------ Kam shpesh dhimbje koke. 0
Eg har av og til vondt i magen. N-o-jё---r----- ---m-j-----ku. N_____ h___ k__ d______ b_____ N-o-j- h-r- k-m d-i-b-e b-r-u- ------------------------------ Ndonjё herё kam dhimbje barku. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? Zbu--ni-p------- ---ё--e -ё-t-u-it j--lu-e-! Z______ p_____ e s______ t_ t_____ j_ l_____ Z-u-o-i p-e-ё- e s-p-r-e t- t-u-i- j- l-t-m- -------------------------------------------- Zbuloni pjesёn e sipёrme tё trupit ju lutem! 0
Legg deg på benken, er du snill. Sh---h-n--n- kr-vat -u l-tem! S________ n_ k_____ j_ l_____ S-t-i-u-i n- k-e-a- j- l-t-m- ----------------------------- Shtrihuni nё krevat ju lutem! 0
Blodtrykket er i orden. Te-s--ni-- gjaku--ёshtё ---r-e--ll. T_______ i g_____ ё____ n_ r_______ T-n-i-n- i g-a-u- ё-h-ё n- r-e-u-l- ----------------------------------- Tensioni i gjakut ёshtё nё rregull. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. P- j--j-- njё g-i--ёr-. P_ j_ j__ n__ g________ P- j- j-p n-ё g-i-p-r-. ----------------------- Po ju jap njё gjilpёrё. 0
Eg gjev deg tablettar. P--ju-----tab-et-. P_ j_ j__ t_______ P- j- j-p t-b-e-a- ------------------ Po ju jap tableta. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Po-j---a---jё--ecetё---r -- fa---ci. P_ j_ j__ n__ r_____ p__ n_ f_______ P- j- j-p n-ё r-c-t- p-r n- f-r-a-i- ------------------------------------ Po ju jap njё recetё pёr nё farmaci. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!