Ordliste

nn Konjunksjonar 1   »   sq Lidhёzat 1

94 [nittifire]

Konjunksjonar 1

Konjunksjonar 1

94 [nёntёdhjetёekatёr]

Lidhёzat 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Vent til det har slutta å regne. Pri---e--sa----p-sh-jё --i-. P___ d_____ t_ p______ s____ P-i- d-r-s- t- p-s-o-ё s-i-. ---------------------------- Prit derisa tё pushojё shiu. 0
Vent til eg er ferdig. P--t--a-----ёh-m---ti. P___ s_ t_ b____ g____ P-i- s- t- b-h-m g-t-. ---------------------- Prit sa tё bёhem gati. 0
Vent til han kjem att. Pr-- d--i-- ---vi-ё-a-. P___ d_____ t_ v___ a__ P-i- d-r-s- t- v-j- a-. ----------------------- Prit derisa tё vijё ai. 0
Eg ventar til håret mitt er tørt. P- p-e--de--sa--ё-m--t-a-en-flo---. P_ p___ d_____ t_ m_ t_____ f______ P- p-e- d-r-s- t- m- t-a-e- f-o-ё-. ----------------------------------- Po pres derisa tё mё thahen flokёt. 0
Eg ventar til filmen er ferdig. P- ---s----i----ё-m--rojё-f---i. P_ p___ d_____ t_ m______ f_____ P- p-e- d-r-s- t- m-a-o-ё f-l-i- -------------------------------- Po pres derisa tё mbarojё filmi. 0
Eg ventar til lyset er grønt. Po--res-derisa-se-afo----ё-bёh---i --e-bë-. P_ p___ d_____ s_______ t_ b____ i g_______ P- p-e- d-r-s- s-m-f-r- t- b-h-t i g-e-b-r- ------------------------------------------- Po pres derisa semafori tё bёhet i gjelbër. 0
Når reiser du på ferie? Ku--n---sh--ё- -u---me? K__ n_____ p__ p_______ K-r n-s-s- p-r p-s-i-e- ----------------------- Kur nisesh pёr pushime? 0
Før sumarferien? Para -us----v--------ёs? P___ p________ t_ v_____ P-r- p-s-i-e-e t- v-r-s- ------------------------ Para pushimeve tё verёs? 0
Ja, før sumarferien begynner. Po- --ra--- -ё---ll-jnё-pus--m-t e -er-s. P__ p___ s_ t_ f_______ p_______ e v_____ P-, p-r- s- t- f-l-o-n- p-s-i-e- e v-r-s- ----------------------------------------- Po, para se tё fillojnё pushimet e verёs. 0
Reparer taket før vinteren kjem. R-e-ull-j----tin---ar---- -ё---jё dim--. R_________ ç_____ p___ s_ t_ v___ d_____ R-e-u-l-j- ç-t-n- p-r- s- t- v-j- d-m-i- ---------------------------------------- Rregulloje çatinё para se tё vijё dimri. 0
Vask hendene før du set deg til bords. L--- --ar-- -a-a -e-tё--l-----ё---vo-i--. L___ d_____ p___ s_ t_ u____ n_ t________ L-j- d-a-t- p-r- s- t- u-e-h n- t-v-l-n-. ----------------------------------------- Laji duart, para se tё ulesh nё tavolinё. 0
Lat att glaset før du går ut. Mbyl-e dr--a--n,-pa-a--e t- -a-ёsh-j---tё. M_____ d________ p___ s_ t_ d_____ j______ M-y-l- d-i-a-e-, p-r- s- t- d-l-s- j-s-t-. ------------------------------------------ Mbylle dritaren, para se tё dalёsh jashtё. 0
Når kjem du heim? K-r--the---h -----tёp-? K__ k_______ n_ s______ K-r k-h-h-s- n- s-t-p-? ----------------------- Kur kthehesh nё shtёpi? 0
Etter skulen? Pa- -ё-imit? P__ m_______ P-s m-s-m-t- ------------ Pas mёsimit? 0
Ja, etter at skulen er slutt. Po- p--i --sim---ё -ba-o-ё. P__ p___ m_____ t_ m_______ P-, p-s- m-s-m- t- m-a-o-ё- --------------------------- Po, pasi mёsimi tё mbarojё. 0
Etter ulukka kunne han ikkje arbeide meir. P-s ak-i--ntit--i-------n- -ё pu--n-e --. P__ a_________ a_ n__ m___ t_ p______ m__ P-s a-s-d-n-i- a- n-k m-n- t- p-n-n-e m-. ----------------------------------------- Pas aksidentit ai nuk mund tё punonte mё. 0
Etter han mista jobben, reiste han til Amerika. P--- -umbi -un-------s-ko--n- A-----ё. P___ h____ p_____ a_ s____ n_ A_______ P-s- h-m-i p-n-n- a- s-k-i n- A-e-i-ё- -------------------------------------- Pasi humbi punёn, ai shkoi nё Amerikё. 0
Etter han reiste til Amerika, vart han rik. P-s-------ё-Am--i------b- i-p--ur. P___ i__ n_ A_______ u b_ i p_____ P-s- i-u n- A-e-i-ё- u b- i p-s-r- ---------------------------------- Pasi iku nё Amerikё, u bё i pasur. 0

Korleis du lærer to språk på likt

Framandspråk blir stadig viktigare i dag. Mange menneske lærer eit framandspråk. Men det finst mange interessante språk i verda. Difor lærer nokre menneske fleire språk på ein gong. Når born veks opp som tospråklege, er det vanlegvis ikkje noko problem. Hjernen lærer båe språka automatisk. Når dei blir større, veit dei kva som høyrer til kvart språk. Tospråklege kjenner dei typiske kjenneteikna på båe språka. Hjå vaksne er det annleis. Dei kan ikkje lære to språk samstundes like lett. Dei som vil lære to språk på likt, bør fylgje nokre reglar. Fyrst er det viktig å samanlikne språka med einannan. Språk som høyrer til same språkfamilie, er ofte ganske like. Det kan føre til at vi blandar dei. Difor er det fornuftig å analysere båe språka nøye. Du kan til dømes skrive ei liste. Der kan du skrive opp likskapar og skilnader. Så må hjernen arbeide intensivt med båe språka. Han hugsar betre kva som er spesielt med båe språka. Du bør òg bruke eigne farger og mapper for kvart språk. Det hjelper til å skilje klårt mellom språka. Når du lærer to ulike språk, er det annleis. Ved særs ulike språk er det ingen fare for blanding. Her er det større fare for å samanlikne språka med einannan! Det ville vere betre å samanlikne dei med morsmålet. Når hjernen kjenner att kontrasten, lærer han meir effektivt. Det er òg viktig at båe språka blir lært like intensivt. I teorien spelar det inga rolle for hjernen, kva språk han lærer...