Ordliste

nn Kollektivtrafikk   »   sq Transporti lokal publik

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [tridhjetёegjashtё]

Transporti lokal publik

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? K- -sh---s--c-on-----u------t? K_ ё____ s_______ i a_________ K- ё-h-ё s-a-i-n- i a-t-b-s-t- ------------------------------ Ku ёshtё stacioni i autobusit? 0
Kva buss går til sentrum? Ci-i a-t-bus ---o-------n---? C___ a______ s____ n_ q______ C-l- a-t-b-s s-k-n n- q-n-ё-? ----------------------------- Cili autobus shkon nё qendёr? 0
Kva linje må eg ta? C--ёn linj---uhe---ё---rr? C____ l____ d____ t_ m____ C-l-n l-n-ё d-h-t t- m-r-? -------------------------- Cilёn linjё duhet tё marr? 0
Må eg byte buss? A--ё ---------nd-r--j-a-----s? A m_ d____ t_ n______ a_______ A m- d-h-t t- n-ё-r-j a-t-b-s- ------------------------------ A mё duhet tё ndёrroj autobus? 0
Kvar må eg byte? Ku du-e--t- ----ro- a--ob-s? K_ d____ t_ n______ a_______ K- d-h-t t- n-ё-r-j a-t-b-s- ---------------------------- Ku duhet tё ndёrroj autobus? 0
Kva kostar billetten? Sa-k-sh--- --ё b-l-tё? S_ k______ n__ b______ S- k-s-t-n n-ё b-l-t-? ---------------------- Sa kushton njё biletё? 0
Kor mange stopp er det til sentrum? S---t-cion- j-n- de-- n---e---r? S_ s_______ j___ d___ n_ q______ S- s-a-i-n- j-n- d-r- n- q-n-ё-? -------------------------------- Sa stacione janё deri nё qendёr? 0
Du må gå av her. Ju--u-e- t- zbr-sni k---. J_ d____ t_ z______ k____ J- d-h-t t- z-r-s-i k-t-. ------------------------- Ju duhet tё zbrisni kёtu. 0
Du må byte buss her. Ju--uh------zbris----b--p-. J_ d____ t_ z______ m______ J- d-h-t t- z-r-s-i m-r-p-. --------------------------- Ju duhet tё zbrisni mbrapa. 0
Neste T-bane kjem om fem minutt. Me-ro---t--t---v--n--ё- -------a. M______ t_____ v___ p__ 5 m______ M-t-o-a t-e-ё- v-e- p-r 5 m-n-t-. --------------------------------- Metroja tjetёr vjen pёr 5 minuta. 0
Neste trikk kjem om ti minutt. Tramva-- tj-tёr -j---p-r -0-m--u--. T_______ t_____ v___ p__ 1_ m______ T-a-v-j- t-e-ё- v-e- p-r 1- m-n-t-. ----------------------------------- Tramvaji tjetёr vjen pёr 10 minuta. 0
Neste buss kjem om eit kvarter. A--obu-- -----r v--- pё--15 minu-a. A_______ t_____ v___ p__ 1_ m______ A-t-b-s- t-e-ё- v-e- p-r 1- m-n-t-. ----------------------------------- Autobusi tjetёr vjen pёr 15 minuta. 0
Når går den siste T-banen? K-- nise- --tr--a e --n--t? K__ n____ m______ e f______ K-r n-s-t m-t-o-a e f-n-i-? --------------------------- Kur niset metroja e fundit? 0
Når går den siste trikken? K-r n-s-- t-a--aji i--un-it? K__ n____ t_______ i f______ K-r n-s-t t-a-v-j- i f-n-i-? ---------------------------- Kur niset tramvaji i fundit? 0
Når går den siste bussen? K-- --s-t-aut--usi --f-nd-t? K__ n____ a_______ i f______ K-r n-s-t a-t-b-s- i f-n-i-? ---------------------------- Kur niset autobusi i fundit? 0
Har du billett? A-ken- -j- -il-tё? A k___ n__ b______ A k-n- n-ё b-l-t-? ------------------ A keni njё biletё? 0
Billett? – Nei, det har eg ikkje. Bi--t-? --Jo, nuk ---. B______ – J__ n__ k___ B-l-t-? – J-, n-k k-m- ---------------------- Biletё? – Jo, nuk kam. 0
Då må du betale bot. Atёh--- ----t -ё ----an----o-ё. A______ d____ t_ p______ g_____ A-ё-e-ё d-h-t t- p-g-a-i g-o-ё- ------------------------------- Atёherё duhet tё paguani gjobё. 0

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!