Ordliste

nn to need – to want to   »   sq mё duhet – dua

69 [sekstini]

to need – to want to

to need – to want to

69 [gjashtёdhjetёenёntё]

mё duhet – dua

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Albanian Spel Meir
Eg treng ei seng. M--du-e--njё --e--t. Mё duhet njё krevat. M- d-h-t n-ё k-e-a-. -------------------- Mё duhet njё krevat. 0
Eg vil sove. U-ё -ua--ё--l-. Unё dua tё fle. U-ё d-a t- f-e- --------------- Unё dua tё fle. 0
Finst det ei seng her? A--a--j--kr-v-t-kёt-? A ka njё krevat kёtu? A k- n-ё k-e-a- k-t-? --------------------- A ka njё krevat kёtu? 0
Eg treng ei lampe. Mё du--- n-ё-l--m-ё. Mё duhet njё llampё. M- d-h-t n-ё l-a-p-. -------------------- Mё duhet njё llampё. 0
Eg vil lese. Unё--u--tё-lex--. Unё dua tё lexoj. U-ё d-a t- l-x-j- ----------------- Unё dua tё lexoj. 0
Finst det ei lampe her? A-ka-nj- llamb- -ёt-? A ka njё llambё kёtu? A k- n-ё l-a-b- k-t-? --------------------- A ka njё llambё kёtu? 0
Eg treng ein telefon. M--du-e--n-- tele-on. Mё duhet njё telefon. M- d-h-t n-ё t-l-f-n- --------------------- Mё duhet njё telefon. 0
Eg vil ringje. D-- t--m-rr--ё tel----. Dua tё marr nё telefon. D-a t- m-r- n- t-l-f-n- ----------------------- Dua tё marr nё telefon. 0
Finst det ein telefon her? A k- n----e--fo--kё-u? A ka njё telefon kёtu? A k- n-ё t-l-f-n k-t-? ---------------------- A ka njё telefon kёtu? 0
Eg treng eit kamera. M- d-h-t n-ё ------. Mё duhet njё kamera. M- d-h-t n-ё k-m-r-. -------------------- Mё duhet njё kamera. 0
Eg vil ta bilete. D----ё -oto-r----. Dua tё fotografoj. D-a t- f-t-g-a-o-. ------------------ Dua tё fotografoj. 0
Finst det eit kamera her? A k- -------- --m-ra? A ka kёtu njё kamera? A k- k-t- n-ё k-m-r-? --------------------- A ka kёtu njё kamera? 0
Eg treng ei datamaskin. Mё-d-h---n-------ju-e-. Mё duhet njё kompjuter. M- d-h-t n-ё k-m-j-t-r- ----------------------- Mё duhet njё kompjuter. 0
Eg vil sende ein epost. D-a-tё-dёrg-j---ё e--a-l. Dua tё dёrgoj njё e-mail. D-a t- d-r-o- n-ё e-m-i-. ------------------------- Dua tё dёrgoj njё e-mail. 0
Finst det ei datamaskin her? A--do-----nj- -om-jute- k-t-? A ndodhet njё kompjuter kёtu? A n-o-h-t n-ё k-m-j-t-r k-t-? ----------------------------- A ndodhet njё kompjuter kёtu? 0
Eg treng ein penn. M---uhet ----s-il-l---. Mё duhet njё stilolaps. M- d-h-t n-ё s-i-o-a-s- ----------------------- Mё duhet njё stilolaps. 0
Eg vil skrive noko. D---tё-s-k-uaj -i-ka. Dua tё shkruaj diçka. D-a t- s-k-u-j d-ç-a- --------------------- Dua tё shkruaj diçka. 0
Finst det eit ark og ein penn her? A-ka -ё-u--jё -o-----t-r dh--nj- ---l---ps? A ka kёtu njё copё letёr dhe njё stilolaps? A k- k-t- n-ё c-p- l-t-r d-e n-ё s-i-o-a-s- ------------------------------------------- A ka kёtu njё copё letёr dhe njё stilolaps? 0

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...