Ordliste

nn Frukt og matvarer   »   eo Fruktoj kaj nutraĵoj

15 [femten]

Frukt og matvarer

Frukt og matvarer

15 [dek kvin]

Fruktoj kaj nutraĵoj

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Eg har eit jordbær. Mi ha--- --a-on. M_ h____ f______ M- h-v-s f-a-o-. ---------------- Mi havas fragon. 0
Eg har ein kiwi og ein melon. Mi--a--s--i--n k---mel-n-n. M_ h____ k____ k__ m_______ M- h-v-s k-v-n k-j m-l-n-n- --------------------------- Mi havas kivon kaj melonon. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. M- hav-s-----ĝo------g--p-ru----. M_ h____ o______ k__ g___________ M- h-v-s o-a-ĝ-n k-j g-a-f-u-t-n- --------------------------------- Mi havas oranĝon kaj grapfrukton. 0
Eg har eit eple og ein mango. Mi --vas -o--n -aj-ma----. M_ h____ p____ k__ m______ M- h-v-s p-m-n k-j m-n-o-. -------------------------- Mi havas pomon kaj mangon. 0
Eg har ein banan og ein ananas. M--h--as-b-nan-----j -na-ason. M_ h____ b______ k__ a________ M- h-v-s b-n-n-n k-j a-a-a-o-. ------------------------------ Mi havas bananon kaj ananason. 0
Eg lagar fruktsalat. M-----a- -r--t-n--alato-. M_ f____ f______ s_______ M- f-r-s f-u-t-n s-l-t-n- ------------------------- Mi faras fruktan salaton. 0
Eg et eit rista brød. M- --nĝ-s r--tp--o-. M_ m_____ r_________ M- m-n-a- r-s-p-n-n- -------------------- Mi manĝas rostpanon. 0
Eg et rista brød med smør. Mi-----a--ro---a--n -un---ter-. M_ m_____ r________ k__ b______ M- m-n-a- r-s-p-n-n k-n b-t-r-. ------------------------------- Mi manĝas rostpanon kun butero. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. M- -an-a--r---p--o---un-bu---- kaj k-nfit--o. M_ m_____ r________ k__ b_____ k__ k_________ M- m-n-a- r-s-p-n-n k-n b-t-r- k-j k-n-i-a-o- --------------------------------------------- Mi manĝas rostpanon kun butero kaj konfitaĵo. 0
Eg et eit smørbrød. M-------s -an--i-o-. M_ m_____ s_________ M- m-n-a- s-n-v-ĉ-n- -------------------- Mi manĝas sandviĉon. 0
Eg et eit smørbrød med margarin. Mi-m-n-a--sa-dv-ĉ-n kun----ga---o. M_ m_____ s________ k__ m_________ M- m-n-a- s-n-v-ĉ-n k-n m-r-a-i-o- ---------------------------------- Mi manĝas sandviĉon kun margarino. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. Mi-ma-ĝ-s sandvi-o--k-n-m-rgarino kaj -o-a-oj. M_ m_____ s________ k__ m________ k__ t_______ M- m-n-a- s-n-v-ĉ-n k-n m-r-a-i-o k-j t-m-t-j- ---------------------------------------------- Mi manĝas sandviĉon kun margarino kaj tomatoj. 0
Vi treng brød og ris. Ni-----n---pan-- -a--r--on. N_ b______ p____ k__ r_____ N- b-z-n-s p-n-n k-j r-z-n- --------------------------- Ni bezonas panon kaj rizon. 0
Vi treng fisk og biffar. N--b------ --ŝ-n --- --f------n. N_ b______ f____ k__ b__________ N- b-z-n-s f-ŝ-n k-j b-f-t-k-j-. -------------------------------- Ni bezonas fiŝon kaj bifstekojn. 0
Vi treng pizza og spaghetti. Ni be--nas pi----k-- s--get-j-. N_ b______ p____ k__ s_________ N- b-z-n-s p-c-n k-j s-a-e-o-n- ------------------------------- Ni bezonas picon kaj spagetojn. 0
Kva meir treng vi? K-o-----an ni be-on--? K___ a____ n_ b_______ K-o- a-i-n n- b-z-n-s- ---------------------- Kion alian ni bezonas? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. Ni bez-n-s ka------ kaj-t-ma-oj- -o- l----p-. N_ b______ k_______ k__ t_______ p__ l_ s____ N- b-z-n-s k-r-t-j- k-j t-m-t-j- p-r l- s-p-. --------------------------------------------- Ni bezonas karotojn kaj tomatojn por la supo. 0
Kor er det ein matbutikk? K-----tas-supe---za-o? K__ e____ s___________ K-e e-t-s s-p-r-a-a-o- ---------------------- Kie estas superbazaro? 0

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!