Ordliste

nn Frukt og matvarer   »   it Frutti e generi alimentari

15 [femten]

Frukt og matvarer

Frukt og matvarer

15 [quindici]

Frutti e generi alimentari

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg har eit jordbær. Io-h- -n--fragola. I_ h_ u__ f_______ I- h- u-a f-a-o-a- ------------------ Io ho una fragola. 0
Eg har ein kiwi og ein melon. Io ho un-kiw----un---l---. I_ h_ u_ k___ e u_ m______ I- h- u- k-w- e u- m-l-n-. -------------------------- Io ho un kiwi e un melone. 0
Eg har ein appelsin og ein grapefrukt. I- ho-un-ar---i--e -n-p---e-m-. I_ h_ u_________ e u_ p________ I- h- u-’-r-n-i- e u- p-m-e-m-. ------------------------------- Io ho un’arancia e un pompelmo. 0
Eg har eit eple og ein mango. I--h----a -e-a e--- ---go. I_ h_ u__ m___ e u_ m_____ I- h- u-a m-l- e u- m-n-o- -------------------------- Io ho una mela e un mango. 0
Eg har ein banan og ein ananas. Io--o u-a-----na e -n a-ana-. I_ h_ u__ b_____ e u_ a______ I- h- u-a b-n-n- e u- a-a-a-. ----------------------------- Io ho una banana e un ananas. 0
Eg lagar fruktsalat. I- -r---r- una-maced-nia. I_ p______ u__ m_________ I- p-e-a-o u-a m-c-d-n-a- ------------------------- Io preparo una macedonia. 0
Eg et eit rista brød. Io ma-gio--- to---. I_ m_____ u_ t_____ I- m-n-i- u- t-a-t- ------------------- Io mangio un toast. 0
Eg et rista brød med smør. Io -an-io u--toas--co--il-bu---. I_ m_____ u_ t____ c__ i_ b_____ I- m-n-i- u- t-a-t c-n i- b-r-o- -------------------------------- Io mangio un toast con il burro. 0
Eg et rista brød med smør og syltetøy. Io m-ngio--- --ast---n-bu--o e---r-ella-a. I_ m_____ u_ t____ c__ b____ e m__________ I- m-n-i- u- t-a-t c-n b-r-o e m-r-e-l-t-. ------------------------------------------ Io mangio un toast con burro e marmellata. 0
Eg et eit smørbrød. Io-mang-- -n--ram--z---. I_ m_____ u_ t__________ I- m-n-i- u- t-a-e-z-n-. ------------------------ Io mangio un tramezzino. 0
Eg et eit smørbrød med margarin. I- -a-gio u-----m---i-o--o--la -a-g-r---. I_ m_____ u_ t_________ c__ l_ m_________ I- m-n-i- u- t-a-e-z-n- c-n l- m-r-a-i-a- ----------------------------------------- Io mangio un tramezzino con la margarina. 0
Eg et eit smørbrød med margarin og tomat. Io -an-io--n -r-m---i-o--on -argarina ---om-----. I_ m_____ u_ t_________ c__ m________ e p________ I- m-n-i- u- t-a-e-z-n- c-n m-r-a-i-a e p-m-d-r-. ------------------------------------------------- Io mangio un tramezzino con margarina e pomodoro. 0
Vi treng brød og ris. Abbiamo---s-g-o----pan--e ---o. A______ b______ d_ p___ e r____ A-b-a-o b-s-g-o d- p-n- e r-s-. ------------------------------- Abbiamo bisogno di pane e riso. 0
Vi treng fisk og biffar. Abb---o-b---g-o ----es-e - -istec-h-. A______ b______ d_ p____ e b_________ A-b-a-o b-s-g-o d- p-s-e e b-s-e-c-e- ------------------------------------- Abbiamo bisogno di pesce e bistecche. 0
Vi treng pizza og spaghetti. Abb-amo----og-o ---pi-z- e--paghetti. A______ b______ d_ p____ e s_________ A-b-a-o b-s-g-o d- p-z-a e s-a-h-t-i- ------------------------------------- Abbiamo bisogno di pizza e spaghetti. 0
Kva meir treng vi? D---h----s- -bbiam- an--r---i--g--? D_ c__ c___ a______ a_____ b_______ D- c-e c-s- a-b-a-o a-c-r- b-s-g-o- ----------------------------------- Di che cosa abbiamo ancora bisogno? 0
Vi treng gulrøter og tomatar til suppa. A--i-m- b---gno -----r-t--e p---d--- pe- l- minest--. A______ b______ d_ c_____ e p_______ p__ l_ m________ A-b-a-o b-s-g-o d- c-r-t- e p-m-d-r- p-r l- m-n-s-r-. ----------------------------------------------------- Abbiamo bisogno di carote e pomodori per la minestra. 0
Kor er det ein matbutikk? Do-’è un ----r--rcato? D____ u_ s____________ D-v-è u- s-p-r-e-c-t-? ---------------------- Dov’è un supermercato? 0

Media og språk

Språket vårt blir påverka av media. Særleg dei nye media har ei stor rolle. Gjennom SMS, e-post og nettprat har det utvikla seg eit eige språk. Dette mediespråket er sjølvsagt ulikt i kvart land. Nokre kjenneteikn finst likevel i alle mediespråk. Framfor alt er farten viktig for oss som brukarar. Sjølv om vi skriv, vil vi gjerne ha ein straks-kommunikasjon. Det tyder at vi snøggast råd vil utveksle informasjon. Altså simulerer vi ein ordentleg talesituasjon. Språket vårt har difor fått eit munnleg drag. Ord eller setningar blir særs ofte forkorta. Grammatikk- og teiknsetjingsreglar blir ofte oversette. Rettskrivinga vår blir friare, og preposisjonar manglar ofte heilt. Kjensler blir berre sjeldan uttrykte med ord i mediespråka. Her bruker vil heller såkalla smilefjes, emoticons. Det er symbol som skal vise kva vi føler. Det finst òg eigne kodar for SMS og slang for nettprat. Mediespråket er difor eit forenkla språk. Det blir brukt av dei fleste brukarane på liknande måte. Studiar viser at utdanning eller intellekt ikkje er viktig her. Særleg unge menneske bruker gjerne mediespråket. Kritikarar meiner at språket vårt er i fare. Vitskapen ser ikkje fullt så pessimistisk på fenomenet. Det er fordi born og unge godt forstår når dei må skrive korleis. Ekspertar trur at det nye mediespråket kan ha fleire fordelar. Av di det kan byggje opp språkkompetansen og kreativiteten til born. Og: Det blir skrive mykje meir i dag – ikkje brev, men epostar! Vi er glade for det!
Visste du?
Georgisk snakkes av om lag 4 millioner mennesker. Det Georgiske språket tilhører det Sør Kaukasiske språk. Det Georgiske Alfabet er skrevet på sitt eget system. Dette skrive systemet har 33 bokstaver. De har samme rekkefølge som det greske alfabetet. Det Georgiske skriftsystem stammer mest sannsynlig fra et Arameisk språk. Typisk for Georgisk er de mange konsonantene som henger sammen. Mange Georgiske ord er derfor veldig vanskelig å uttale for utlendinger. Grammatikken er ikke lett. Det inneholder mange elementer som ikke finnes i noe annet språk. Det Georgiske ordforråd forteller mye om historien til Kaukasus. Inneholder mange ord som er adoptert fra andre språk. Blant disse er Gresk, Persisk, Arabisk, Russisk og Tyrkisk. Men det spesielle med Georgisk er dens lange tradisjon. Georgisk er blant de eldste levende kulturspråk på jorden!