Ordliste

nn På restaurant 4   »   tr Restoranda 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 [otuz iki]

Restoranda 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. Ke--apl---ir p--ates-kızart--s-. K_______ b__ p______ k__________ K-t-a-l- b-r p-t-t-s k-z-r-m-s-. -------------------------------- Ketçaplı bir patates kızartması. 0
Og to med majones. V---ki -a-e d---a----z--. V_ i__ t___ d_ m_________ V- i-i t-n- d- m-y-n-z-i- ------------------------- Ve iki tane de mayonezli. 0
Og tre grillpølser med sennep. Ve -ç---ne----har-al----os-s. V_ ü_ t___ d_ h_______ s_____ V- ü- t-n- d- h-r-a-l- s-s-s- ----------------------------- Ve üç tane de hardallı sosis. 0
Kva grønsaker har de? N--tü- ---ze--r-ni- --r? N_ t__ s___________ v___ N- t-r s-b-e-e-i-i- v-r- ------------------------ Ne tür sebzeleriniz var? 0
Har de bønner? Fasülye-----a- m-? F_________ v__ m__ F-s-l-e-i- v-r m-? ------------------ Fasülyeniz var mı? 0
Har de blomkål? K-rn-b-h-r---z-va- -ı? K_____________ v__ m__ K-r-ı-a-a-ı-ı- v-r m-? ---------------------- Karnıbaharınız var mı? 0
Eg likar mais. Mı--r-yemeyi --ve--m. M____ y_____ s_______ M-s-r y-m-y- s-v-r-m- --------------------- Mısır yemeyi severim. 0
Eg likar agurk. S--a--l-k y-m-----e-e--m. S________ y_____ s_______ S-l-t-l-k y-m-y- s-v-r-m- ------------------------- Salatalık yemeyi severim. 0
Eg likar tomatar. D-mate- -e-----s-ve--m. D______ y_____ s_______ D-m-t-s y-m-y- s-v-r-m- ----------------------- Domates yemeyi severim. 0
Likar du òg purrelauk? Siz de-p--a----ev-r --s--i-? S__ d_ p_____ s____ m_______ S-z d- p-r-s- s-v-r m-s-n-z- ---------------------------- Siz de pırasa sever misiniz? 0
Likar du òg surkål? Siz-de -----a t--şu-u-se-e-----i--z? S__ d_ l_____ t______ s____ m_______ S-z d- l-h-n- t-r-u-u s-v-r m-s-n-z- ------------------------------------ Siz de lahana turşusu sever misiniz? 0
Likar du òg linser? S-z -e--e-c-me--s-v-r m---ni-? S__ d_ m_______ s____ m_______ S-z d- m-r-i-e- s-v-r m-s-n-z- ------------------------------ Siz de mercimek sever misiniz? 0
Likar du òg gulrøter? S-n -e--avu- -ev-- m-sin? S__ d_ h____ s____ m_____ S-n d- h-v-ç s-v-r m-s-n- ------------------------- Sen de havuç sever misin? 0
Likar du òg brokkoli? Sen--e--ro--li-s--e- -i---? S__ d_ b______ s____ m_____ S-n d- b-o-o-i s-v-r m-s-n- --------------------------- Sen de brokoli sever misin? 0
Likar du òg paprika? Sen--e----e- --v-- --s-n? S__ d_ b____ s____ m_____ S-n d- b-b-r s-v-r m-s-n- ------------------------- Sen de biber sever misin? 0
Eg likar ikkje lauk. S---- -ev---. S____ s______ S-ğ-n s-v-e-. ------------- Soğan sevmem. 0
Eg likar ikkje oliven. Z--tin-sev-em. Z_____ s______ Z-y-i- s-v-e-. -------------- Zeytin sevmem. 0
Eg likar ikkje sopp. Mantar---vme-. M_____ s______ M-n-a- s-v-e-. -------------- Mantar sevmem. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!