Ordliste

nn På restaurant 4   »   it Al ristorante 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 [trentadue]

Al ristorante 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. U-a-p--z-one d---a-at--- -on--etc-up. U__ p_______ d_ p_______ c__ k_______ U-a p-r-i-n- d- p-t-t-n- c-n k-t-h-p- ------------------------------------- Una porzione di patatine con ketchup. 0
Og to med majones. E---- por--o----o- ma-one--. E d__ p_______ c__ m________ E d-e p-r-i-n- c-n m-i-n-s-. ---------------------------- E due porzioni con maionese. 0
Og tre grillpølser med sennep. E -r--po---o-i-d----l----i----- -en-pe. E t__ p_______ d_ s________ c__ s______ E t-e p-r-i-n- d- s-l-i-c-a c-n s-n-p-. --------------------------------------- E tre porzioni di salsiccia con senape. 0
Kva grønsaker har de? Che ----u---a---e? C__ v______ a_____ C-e v-r-u-e a-e-e- ------------------ Che verdure avete? 0
Har de bønner? A---e f-giol-? A____ f_______ A-e-e f-g-o-i- -------------- Avete fagioli? 0
Har de blomkål? A--te-c-----i-re? A____ c__________ A-e-e c-v-l-i-r-? ----------------- Avete cavolfiore? 0
Eg likar mais. M----ace-m-l-o il m--s. M_ p____ m____ i_ m____ M- p-a-e m-l-o i- m-i-. ----------------------- Mi piace molto il mais. 0
Eg likar agurk. Mi p---cion- molto----e----l-. M_ p________ m____ i c________ M- p-a-c-o-o m-l-o i c-t-i-l-. ------------------------------ Mi piacciono molto i cetrioli. 0
Eg likar tomatar. Mi-p----ion- -o----i -om--o--. M_ p________ m____ i p________ M- p-a-c-o-o m-l-o i p-m-d-r-. ------------------------------ Mi piacciono molto i pomodori. 0
Likar du òg purrelauk? P-ac- a--h- a --i -l p----? P____ a____ a L__ i_ p_____ P-a-e a-c-e a L-i i- p-r-o- --------------------------- Piace anche a Lei il porro? 0
Likar du òg surkål? P---c--no-a---e a -e--i cr-uti? P________ a____ a L__ i c______ P-a-c-o-o a-c-e a L-i i c-a-t-? ------------------------------- Piacciono anche a Lei i crauti? 0
Likar du òg linser? P-a-c--no ---h--- -e--le---nt--c---? P________ a____ a L__ l_ l__________ P-a-c-o-o a-c-e a L-i l- l-n-i-c-i-? ------------------------------------ Piacciono anche a Lei le lenticchie? 0
Likar du òg gulrøter? P-a----no ------- t--le c-r--e? P________ a____ a t_ l_ c______ P-a-c-o-o a-c-e a t- l- c-r-t-? ------------------------------- Piacciono anche a te le carote? 0
Likar du òg brokkoli? P-ac--on- a-che---te ---ro--ol-? P________ a____ a t_ i b________ P-a-c-o-o a-c-e a t- i b-o-c-l-? -------------------------------- Piacciono anche a te i broccoli? 0
Likar du òg paprika? Pia-ciono an-he---t--- --p--oni? P________ a____ a t_ i p________ P-a-c-o-o a-c-e a t- i p-p-r-n-? -------------------------------- Piacciono anche a te i peperoni? 0
Eg likar ikkje lauk. No---- -----io-o -e --p-ll-. N__ m_ p________ l_ c_______ N-n m- p-a-c-o-o l- c-p-l-e- ---------------------------- Non mi piacciono le cipolle. 0
Eg likar ikkje oliven. Non--i pi-----no -- -live. N__ m_ p________ l_ o_____ N-n m- p-a-c-o-o l- o-i-e- -------------------------- Non mi piacciono le olive. 0
Eg likar ikkje sopp. Non -i-p--cciono-i f---h-. N__ m_ p________ i f______ N-n m- p-a-c-o-o i f-n-h-. -------------------------- Non mi piacciono i funghi. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!