Ordliste

nn På restaurant 4   »   en At the restaurant 4

32 [trettito]

På restaurant 4

På restaurant 4

32 [thirty-two]

At the restaurant 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. I’- -i-e -h-p- /-French--r-es (a-.)-------etch--. I__ l___ c____ / F_____ f____ (____ w___ k_______ I-d l-k- c-i-s / F-e-c- f-i-s (-m-) w-t- k-t-h-p- ------------------------------------------------- I’d like chips / French fries (am.) with ketchup. 0
Og to med majones. And -wo --th --y------e. A__ t__ w___ m__________ A-d t-o w-t- m-y-n-a-s-. ------------------------ And two with mayonnaise. 0
Og tre grillpølser med sennep. And t--ee-s--s-ges w--h m-----d. A__ t____ s_______ w___ m_______ A-d t-r-e s-u-a-e- w-t- m-s-a-d- -------------------------------- And three sausages with mustard. 0
Kva grønsaker har de? Wh-t --g-t--l-- do---u--a--? W___ v_________ d_ y__ h____ W-a- v-g-t-b-e- d- y-u h-v-? ---------------------------- What vegetables do you have? 0
Har de bønner? Do-yo--ha---b---s? D_ y__ h___ b_____ D- y-u h-v- b-a-s- ------------------ Do you have beans? 0
Har de blomkål? D--you---ve--a---fl-we-? D_ y__ h___ c___________ D- y-u h-v- c-u-i-l-w-r- ------------------------ Do you have cauliflower? 0
Eg likar mais. I---ke--- e-t---------cor-. I l___ t_ e__ (______ c____ I l-k- t- e-t (-w-e-) c-r-. --------------------------- I like to eat (sweet) corn. 0
Eg likar agurk. I li-- to-e-t----um-e-. I l___ t_ e__ c________ I l-k- t- e-t c-c-m-e-. ----------------------- I like to eat cucumber. 0
Eg likar tomatar. I-l-ke -o -a- to--to-s. I l___ t_ e__ t________ I l-k- t- e-t t-m-t-e-. ----------------------- I like to eat tomatoes. 0
Likar du òg purrelauk? D---ou -l-- --------e-t lee-? D_ y__ a___ l___ t_ e__ l____ D- y-u a-s- l-k- t- e-t l-e-? ----------------------------- Do you also like to eat leek? 0
Likar du òg surkål? D--y-- a--o-li-- to e----aue-kra--? D_ y__ a___ l___ t_ e__ s__________ D- y-u a-s- l-k- t- e-t s-u-r-r-u-? ----------------------------------- Do you also like to eat sauerkraut? 0
Likar du òg linser? Do---u --so-like-t----t-l--tils? D_ y__ a___ l___ t_ e__ l_______ D- y-u a-s- l-k- t- e-t l-n-i-s- -------------------------------- Do you also like to eat lentils? 0
Likar du òg gulrøter? Do-y----l-o l--e t---a---a----s? D_ y__ a___ l___ t_ e__ c_______ D- y-u a-s- l-k- t- e-t c-r-o-s- -------------------------------- Do you also like to eat carrots? 0
Likar du òg brokkoli? Do you ---o----e to----------ol-? D_ y__ a___ l___ t_ e__ b________ D- y-u a-s- l-k- t- e-t b-o-c-l-? --------------------------------- Do you also like to eat broccoli? 0
Likar du òg paprika? D- -o--a-so-like-to -a- -ep-er-? D_ y__ a___ l___ t_ e__ p_______ D- y-u a-s- l-k- t- e-t p-p-e-s- -------------------------------- Do you also like to eat peppers? 0
Eg likar ikkje lauk. I-d--’t li-e-o-ion-. I d____ l___ o______ I d-n-t l-k- o-i-n-. -------------------- I don’t like onions. 0
Eg likar ikkje oliven. I-d-n’t-l-ke-o----s. I d____ l___ o______ I d-n-t l-k- o-i-e-. -------------------- I don’t like olives. 0
Eg likar ikkje sopp. I---n-t-lik- ----r----. I d____ l___ m_________ I d-n-t l-k- m-s-r-o-s- ----------------------- I don’t like mushrooms. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + English (UK) (1-100) MP3 English (UK) (1-100)
Ingen video funne!

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!