Ordliste

nn I drosja   »   fr En taxi

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [trente-huit]

En taxi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk French Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? Veui--e- -----eler-u----x---s-i--v--s pl-ît. V_______ m________ u_ t____ s___ v___ p_____ V-u-l-e- m-a-p-l-r u- t-x-, s-i- v-u- p-a-t- -------------------------------------------- Veuillez m’appeler un taxi, s’il vous plaît. 0
Kva kostar det til togstasjonen? C-----n-e---ce--u- ç- -o--e ju-qu’à la -are ? C______ e_____ q__ ç_ c____ j______ l_ g___ ? C-m-i-n e-t-c- q-e ç- c-û-e j-s-u-à l- g-r- ? --------------------------------------------- Combien est-ce que ça coûte jusqu’à la gare ? 0
Kva kostar det til flyplassen? Com-ie- est--e--ue ç- coû-e--usq----l-a-ro-o-t ? C______ e_____ q__ ç_ c____ j______ l_________ ? C-m-i-n e-t-c- q-e ç- c-û-e j-s-u-à l-a-r-p-r- ? ------------------------------------------------ Combien est-ce que ça coûte jusqu’à l’aéroport ? 0
Køyr rett fram her, er du snill. Tout d--it- s-i- -ous-p-aî-. T___ d_____ s___ v___ p_____ T-u- d-o-t- s-i- v-u- p-a-t- ---------------------------- Tout droit, s’il vous plaît. 0
Køyr til høgre her, er du snill. A--r-it-, s’-l----s p--î-. A d______ s___ v___ p_____ A d-o-t-, s-i- v-u- p-a-t- -------------------------- A droite, s’il vous plaît. 0
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. P-ene- -a --e-i--e-à -au-he--u -oi-, -’il-v-u-----î-. P_____ l_ p_______ à g_____ a_ c____ s___ v___ p_____ P-e-e- l- p-e-i-r- à g-u-h- a- c-i-, s-i- v-u- p-a-t- ----------------------------------------------------- Prenez la première à gauche au coin, s’il vous plaît. 0
Eg har det travelt. J---uis-pressé. J_ s___ p______ J- s-i- p-e-s-. --------------- Je suis pressé. 0
Eg har god tid. J’a- -e-t-m--. J___ l_ t_____ J-a- l- t-m-s- -------------- J’ai le temps. 0
Kan du køyre litt saktare? All-z-p-us-len-----t- --i----us -la--. A____ p___ l_________ s___ v___ p_____ A-l-z p-u- l-n-e-e-t- s-i- v-u- p-a-t- -------------------------------------- Allez plus lentement, s’il vous plaît. 0
Kan du stoppe her? A--------o-s--c-,-s-i----u--pl---. A___________ i___ s___ v___ p_____ A-r-t-z-v-u- i-i- s-i- v-u- p-a-t- ---------------------------------- Arrêtez-vous ici, s’il vous plaît. 0
Vent litt, er du snill. A-t--d-- u-----e--, s’il---us----ît. A_______ u_ m______ s___ v___ p_____ A-t-n-e- u- m-m-n-, s-i- v-u- p-a-t- ------------------------------------ Attendez un moment, s’il vous plaît. 0
Eg er straks tilbake. Je--evien--t--- de-suit-. J_ r______ t___ d_ s_____ J- r-v-e-s t-u- d- s-i-e- ------------------------- Je reviens tout de suite. 0
Kan eg få kvitteringa? D-nnez--o- un-re--,-s--- v-us --aî-. D_________ u_ r____ s___ v___ p_____ D-n-e---o- u- r-ç-, s-i- v-u- p-a-t- ------------------------------------ Donnez-moi un reçu, s’il vous plaît. 0
Eg har ikkje småpengar. J- ------a- -e-----ai-. J_ n___ p__ d_ m_______ J- n-a- p-s d- m-n-a-e- ----------------------- Je n’ai pas de monnaie. 0
Ver så god, du kan få resten. C’e-- -o-- ga---z-l--m--n-ie. C____ b___ g_____ l_ m_______ C-e-t b-n- g-r-e- l- m-n-a-e- ----------------------------- C’est bon, gardez la monnaie. 0
Køyr meg til denne adressa, er du snill. Conduise--mo- ----t-- a-res-e. C____________ à c____ a_______ C-n-u-s-z-m-i à c-t-e a-r-s-e- ------------------------------ Conduisez-moi à cette adresse. 0
Køyr meg til hotellet, er du snill. C--du-se--m-i-- ce--hôtel. C____________ à c__ h_____ C-n-u-s-z-m-i à c-t h-t-l- -------------------------- Conduisez-moi à cet hôtel. 0
Køyr meg til stranda, er du snill. Con--i--------- -a-p-a--. C____________ à l_ p_____ C-n-u-s-z-m-i à l- p-a-e- ------------------------- Conduisez-moi à la plage. 0

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?