Ordliste

nn I drosja   »   it In taxi / tassì

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [trentotto]

In taxi / tassì

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? Mi----a-i un-t-ss-, --r -a-ore. M_ c_____ u_ t_____ p__ f______ M- c-i-m- u- t-s-ì- p-r f-v-r-. ------------------------------- Mi chiami un tassì, per favore. 0
Kva kostar det til togstasjonen? Q--nt--c-st--f-no---l----azione? Q_____ c____ f___ a___ s________ Q-a-t- c-s-a f-n- a-l- s-a-i-n-? -------------------------------- Quanto costa fino alla stazione? 0
Kva kostar det til flyplassen? Q----o--os-----no --l-a-ro-or-o? Q_____ c____ f___ a_____________ Q-a-t- c-s-a f-n- a-l-a-r-p-r-o- -------------------------------- Quanto costa fino all’aeroporto? 0
Køyr rett fram her, er du snill. S----e --ri--o--p--g-. S_____ d_______ p_____ S-m-r- d-r-t-o- p-e-o- ---------------------- Sempre diritto, prego. 0
Køyr til høgre her, er du snill. Q-- --ri-a -e-tr----er fa--re. Q__ g___ a d______ p__ f______ Q-i g-r- a d-s-r-, p-r f-v-r-. ------------------------------ Qui giri a destra, per favore. 0
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. Al-’an--l- -iri-a----i-tr----er f-vore. A_________ g___ a s________ p__ f______ A-l-a-g-l- g-r- a s-n-s-r-, p-r f-v-r-. --------------------------------------- All’angolo giri a sinistra, per favore. 0
Eg har det travelt. H--------. H_ f______ H- f-e-t-. ---------- Ho fretta. 0
Eg har god tid. H- --mpo. H_ t_____ H- t-m-o- --------- Ho tempo. 0
Kan du køyre litt saktare? Vad--p-ù--i-n-, p-r f--o-e. V___ p__ p_____ p__ f______ V-d- p-ù p-a-o- p-r f-v-r-. --------------------------- Vada più piano, per favore. 0
Kan du stoppe her? Si--e--i q-i- p-r -av-re. S_ f____ q___ p__ f______ S- f-r-i q-i- p-r f-v-r-. ------------------------- Si fermi qui, per favore. 0
Vent litt, er du snill. A-pe--- -n m--e-t----er-fa-o-e. A______ u_ m_______ p__ f______ A-p-t-i u- m-m-n-o- p-r f-v-r-. ------------------------------- Aspetti un momento, per favore. 0
Eg er straks tilbake. Ri-o-n---u-ito. R______ s______ R-t-r-o s-b-t-. --------------- Ritorno subito. 0
Kan eg få kvitteringa? M- --a--a -ic--u-a, -er -a-o--. M_ d__ l_ r________ p__ f______ M- d-a l- r-c-v-t-, p-r f-v-r-. ------------------------------- Mi dia la ricevuta, per favore. 0
Eg har ikkje småpengar. No- h- sp-c-ioli. N__ h_ s_________ N-n h- s-i-c-o-i- ----------------- Non ho spiccioli. 0
Ver så god, du kan få resten. Va---ne---s-, il -est--è pe--L-i. V_ b___ c____ i_ r____ è p__ L___ V- b-n- c-s-, i- r-s-o è p-r L-i- --------------------------------- Va bene così, il resto è per Lei. 0
Køyr meg til denne adressa, er du snill. M--por-i a--u-st--i--iriz-o. M_ p____ a q_____ i_________ M- p-r-i a q-e-t- i-d-r-z-o- ---------------------------- Mi porti a questo indirizzo. 0
Køyr meg til hotellet, er du snill. M- po--- a----o --b---o. M_ p____ a_ m__ a_______ M- p-r-i a- m-o a-b-r-o- ------------------------ Mi porti al mio albergo. 0
Køyr meg til stranda, er du snill. M---or-i al-- -p-a-gia. M_ p____ a___ s________ M- p-r-i a-l- s-i-g-i-. ----------------------- Mi porti alla spiaggia. 0

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?