Ordliste

nn I drosja   »   en In the taxi

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [thirty-eight]

In the taxi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? Pl---- ca-- --t-x-. P_____ c___ a t____ P-e-s- c-l- a t-x-. ------------------- Please call a taxi. 0
Kva kostar det til togstasjonen? Wh----o---i- c--t -o-go--o -he -t-ti-n? W___ d___ i_ c___ t_ g_ t_ t__ s_______ W-a- d-e- i- c-s- t- g- t- t-e s-a-i-n- --------------------------------------- What does it cost to go to the station? 0
Kva kostar det til flyplassen? Wha----es-------t t--g--to--h---irp---? W___ d___ i_ c___ t_ g_ t_ t__ a_______ W-a- d-e- i- c-s- t- g- t- t-e a-r-o-t- --------------------------------------- What does it cost to go to the airport? 0
Køyr rett fram her, er du snill. Pl---e go -t-a--h- ahe--. P_____ g_ s_______ a_____ P-e-s- g- s-r-i-h- a-e-d- ------------------------- Please go straight ahead. 0
Køyr til høgre her, er du snill. P--a-e--u---r--h--h---. P_____ t___ r____ h____ P-e-s- t-r- r-g-t h-r-. ----------------------- Please turn right here. 0
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. Ple-se-tur- left-a--------rner. P_____ t___ l___ a_ t__ c______ P-e-s- t-r- l-f- a- t-e c-r-e-. ------------------------------- Please turn left at the corner. 0
Eg har det travelt. I-m i--a-h----. I__ i_ a h_____ I-m i- a h-r-y- --------------- I’m in a hurry. 0
Eg har god tid. I-h-------e. I h___ t____ I h-v- t-m-. ------------ I have time. 0
Kan du køyre litt saktare? Please------ -lo-l-. P_____ d____ s______ P-e-s- d-i-e s-o-l-. -------------------- Please drive slowly. 0
Kan du stoppe her? Ple-se --op-h-re. P_____ s___ h____ P-e-s- s-o- h-r-. ----------------- Please stop here. 0
Vent litt, er du snill. Pl-ase wa-----mo---t. P_____ w___ a m______ P-e-s- w-i- a m-m-n-. --------------------- Please wait a moment. 0
Eg er straks tilbake. I-ll-be----k -m-edi---ly. I___ b_ b___ i___________ I-l- b- b-c- i-m-d-a-e-y- ------------------------- I’ll be back immediately. 0
Kan eg få kvitteringa? P--a----iv---- a----e-pt. P_____ g___ m_ a r_______ P-e-s- g-v- m- a r-c-i-t- ------------------------- Please give me a receipt. 0
Eg har ikkje småpengar. I ------- c-a-g-. I h___ n_ c______ I h-v- n- c-a-g-. ----------------- I have no change. 0
Ver så god, du kan få resten. Th-t--s-o-ay-----ase ke-p---- --ange. T___ i_ o____ p_____ k___ t__ c______ T-a- i- o-a-, p-e-s- k-e- t-e c-a-g-. ------------------------------------- That is okay, please keep the change. 0
Køyr meg til denne adressa, er du snill. Dr-ve--e -- -h-- a--ress. D____ m_ t_ t___ a_______ D-i-e m- t- t-i- a-d-e-s- ------------------------- Drive me to this address. 0
Køyr meg til hotellet, er du snill. D---e -e t------o-e-. D____ m_ t_ m_ h_____ D-i-e m- t- m- h-t-l- --------------------- Drive me to my hotel. 0
Køyr meg til stranda, er du snill. D---e-m- ------ b-ach. D____ m_ t_ t__ b_____ D-i-e m- t- t-e b-a-h- ---------------------- Drive me to the beach. 0

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?